For foreldre som kommer til barnehagen med 1 - åringen sin,
er det knyttet mange følelser. Tro og tvil om en gjør det rette, litt sårhet
over å overlate ansvaret til andre. Mange spørsmål omkring omsorg og kos,
trygghet og stimulering.
Det viktigste for barnehagen blir å sørge for et klima som
gjør foreldre trygge på at vi vil ta vare på 1 - åringen deres på best
mulig måte.
For barnet er det en ny verden som møter det. Flere barn og
voksne enn det er vant med i hjemmet, barn i alle aldre, og med ulik væremåte.
Hovedmålet for 1 - åringen er å gjøre barnet trygg på
det å være i barnehagen.
Etterhvert som de blir tryggere vil de våge å utfolde seg
mer i leik, og ta kontakt med andre barn. Ved at de blir stadig mer tillitsfulle
overfor barn og voksne viser de at de trives.
Fra hjemmet er barnet vant med voksne omsorgspersoner, og
den første tiden vil samvær med de voksne være det tryggeste.
Når barnet begynner i barnehagen vil det være en voksen
som er den ansvarspersonen de får å forholde seg til. Denne voksne har
ansvaret for barnet den første tiden, mens andre voksne mer gradvis kommer til.
I stellesituasjoner tar den voksne seg god tid med det
enkelte barn, og benytter tiden til kos, prat og leik.
Om morgenen er det alltid en voksen til å ta barnet på
armen når foreldrene skal forlate det.
En dag der ulike ting skjer i samme rekkefølge, er med på
å skape trygghet, og barna vil etter hvert kunne forutse hva som skal skje.
Det er alltid to voksne som har ansvar for de minste gjennom
hele dagen. De er sammen med dem under måltidene, de skifter og kler på,
deltar i leiken, og legger dem til å sove.
De voksne må ned på de små barnas nivå, for å involvere
seg, og tolke deres behov og signaler.
Ros og positiv oppmerksomhet blir en viktig arbeidsform for
de voksne. Det vil gi barna opplevelsen av at vi er glad i dem, gi dem tro på
seg selv og kan igjen føre til at de våger å utfolde seg på flere områder.
Foreldresamarbeidet blir en viktig del for de aller minste.
De kan ikke selv fortelle, derfor blir de voksne i
barnehagen deres talerør. Vi har en liten bok for barna der deres dag blir
beskrevet. Mat, søvn og leik blir vesentlig her.
Opplegget for foreldresamtaler skisserer flere samtaler det
første året enn de påfølgende år. Utover dette kan foreldre når tid som
helst be om samtale.
Vi har og benyttet en del videofilm av de minste. Her kan en
i foreldresamtalen se barnet sitt i leik og samvær med de andre.
Foreldre er også velkommen til å være i barnehagen når
de har tid, og kan på den måten få oppleve hvordan barnet har det her.
I Vesletun har vi gleden av å ha et stabilt personale.
Det mener vi er ekstra viktig, særlig for de minste, og vil
være medvirkende til en trygg barnehagehverdag for dem.
For ett - åringen er verden et spennende sted med en
uendelighet av hemmeligheter som skal oppdages.
Barnets iver og alvor når de tar fatt på oppdagelsene er
en fryd i seg selv.
De finner de alminneligste ting betydningsfulle og
interessante, og deres energi og nysgjerrighet virker uuttømmelig.
Deres intense engasjement viser oss at leiken er en alvorlig
og viktig ting for barnet.
Gjennom leiken lærer barnet om omverdenen, i
samvær med andre barn og voksne fungerer disse som modeller som 1-åringen
etterligner.
Vi ser det hele tiden i barnehagen at de mindre prøver ut
det de ser andre og gjerne eldre barn holder på med.
På rolleleikrommet «Fantasia» opplever vi ofte 1 - åringene
i leik med koppestell og mat. Når de voksne eller større barn i tillegg har
kledd dem ut som fine damer og staute karer er kaffe- slaberaset i gang. Kaffe
og mat serveres med stø hånd, og selvfølgelig må plastmaten smakes litt på.
Gjennom denne leiken utvikler barna sin sosiale kompetanse,
og får prøvd ut det de ser foregår i de daglige situasjonene hjemme og i
barnehagen.
Leiken gir barna ferdigheter og erfaringer som de igjen kan
dra nytte av videre.
Ved å tilby ulike typer av leikemateriell, som f. eks. bøtte
og spann, dyr og klosser, maling og farger, pinner og kongler, blir deres ulike
sanser stimulert.
De opplever også hvilke egenskaper de enkelte ting har, f.
eks. at de er bløte, kan lokkes opp klissete, lager lyd o.l.
Leiken for barnet
er veldig knyttet opp mot fysisk utfoldelse. Det er viktig at de voksne legger
til rette for at barnet kan være motorisk aktiv. Vi ser at barna i denne
alderen har stor glede av å være ute, både på barnehagens uteområde og i
skogen. Gymrommet vårt «Hoppsasa» er blant favorittromma.
De voksne må gi barna god tid og plass til å få
konsentrere seg om det de er opptatt av. I leiken skal de voksne involvere seg
og kommunisere med barna underveis for å gi informasjon som kan hjelpe til med
å forstå verden omkring.
I leik velger vi både å ha barna sammen med de andre på
samme alder, men også på tvers av aldre.
For mange oppleves det som spesielt gjevt å leike med de
eldre. De eldre viser omsorg og engasjerer seg i 1 - åringens leik, og
samspillet er positivt for begge parter.
Mot slutten av dette året begynner barna å leike mer
sammen. Lenge før dette har de stort utbytte av å være sammen med andre barn,
og leike ved siden av dem.
Barnehagen gir dem mulighet til å være sammen med, og
oppleve relasjoner med andre enn familien og dens omgangskrets. De opplever at
vi er ulike, med de utfordringer og gleder det gir.
Samværet med barn i ulik alder inspirerer til gryende
vennskap.
Ofte er det de på egen alder som først er aktuelle som
venner, og vi ser ofte deres glede over å treffes om morgenen, de kan holde
rundt hverandre og kose, og viser på den måte at de setter pris på hverandre,
før de biter et godt jafs i kinnet til bestevennen, og gråter begge to over
den triste hendelsen.
De voksne er bevisste på å bygge opp under det gryende
vennskapet. Barna kan være sammen 2-3 i leik inne og ute og på små turer i
skogen.
Samvær mellom en ett-åring og et eldre barn skaper og
mulighet for et gryende vennskap. Begge parter har glede av et slikt samvær, og
den eldre gis også mulighet til å vise omsorg for den yngre. På den måten
skaper en og opplevelse av at eldre barn er trygge å forholde seg til.
Fysisk aktivitet
og helse
De aller fleste ett - åringer er i stand til å bevege seg
ved egen hjelp.
Det åpner seg en ny verden når barnet kan bevege seg mer
fritt, selvfølelsen øker når de opplever å mestre stadig nye kroppslige
ferdigheter.
Barn som nettopp har lært å gå på egen hånd er alltid på
farten, og har et sterkt behov for å bruke de nye ferdighetene.
De voksne vil gi barna mange muligheter til å øke
kroppsbeherskelsen og egen kroppsbevissthet.
Barnehagens uteområde og skogen rundt gir andre muligheter.
Ulendt terreng er en utfordring i seg selv, i tillegg til at årstidene skaper
variasjon og stimulerer til ulike aktiviteter.
Vi synes det er viktig at selv de minste oppholder seg mye
ute i all slags vær og til alle årstider. Vi ser at vi ved å vektlegge uteliv
også for de, skaper godt forhold til, og et ønske om å være ute.
Ofte opplever vi barna stående å banke på døra, og si
ut, ut. Vi ser hvordan de fryder seg over leik med sand og søle, kjøre
akebrett med de eldre barna, eller kave seg opp en vanskelig bakke.
Språk, tekst og
kommunikasjon
I tillegg til det motoriske er språkutviklingen vesentlig
dette året.
Vi ønsker at barna skal oppleve gleden ved å bruke språket
som kommunikasjonsmiddel, og at det erstatter mer og mer av fakter og gester.
Språket blir nå en vesentlig faktor for å oppnå kontakt,
og skaffe seg kunnskap og forståelse av verden omkring.
De voksne vil bruke språket aktivt i sitt samvær med ett -
åringen. Samtale om det som skjer, f. eks. underveis i måltidet, navngi det vi
omgir oss med, og hva store og små rundt oss heter.
Bruk av rim og regler, leik med lyder, ride ranker leiker og
titte i bøker inngår som en naturlig del av hverdagen i barnehagen.
Barn som er kommet lengre i sin språkutvikling vil også være
språklige forbilder, og kan inneha samme språklige rolle som voksne overfor
ett - åringen.
Språkleker og samtale over bøker, er noe de eldre barna
gjerne gjør sammen med de mindre.
Estetiske fag handler om musikk og bevegelse, forming og
dramatisering.
Ett - åringen skal få oppleve gleden ved å bevege seg
etter musikk, og synge selv.
Gjennom regelmessig bruk av de samme sanger, vil barna kunne
gjenkjenne dem, og kanskje være med på enkle bevegelser knyttet til dem.
Ved bruk av rytmeinstrument, får de og mulighet til å lage
musikk selv.
Gjennom formingsaktiviteter får barna brukt andre sanser.
Fingermaling er spesielt spennende for de minste, etter
hvert vil også tegning med tykke fargestifter, og bruk av kitt være
interessant.
Leik med sand og vann og søle er og en form for
formingsaktivitet der barna opplever andre materialers egenskaper, konsistens og
smak .
Dramatisering er omtalt i det vi har skrevet om leik for
denne aldersgruppa, så vi utelater det under dette fagområdet.