4 - åringen er mer i stand til å leike sammen med flere
barn.
Det er et ønske at barna kan sette i gang en leik på egen hånd, og fordype
seg i den over noe tid.
Barna blir fremdeles fort distrahert av andres leik og aktivitet, og det er
viktig at vi klarer å skape ro og minimale forstyrrelser rundt leiken deres.
Gjennom leik med de eldre barna vil de får inspirasjon og
ideer til å utvikle egen leik.
Leik med de mindre vil fremme omsorgsfølelsen, og opplevelsen av å være stor
og kunne tilføre andre nye ideer i leik.
Flere leikeformer bør de kunne videreutvikle, for så å
mestre i slutten av perioden. De voksne vil se til, og følge opp at barna får
allsidig leikeerfaring, og utvikler de områdene de ikke mestrer så godt enda.
Arbeid og leik ligger nært opp til hverandre for barnet.
Leiken oppfattes som deres arbeid, og er av like stor betydning for dem, som
arbeidet er for de voksne.
Barna leiker rolleleik i stor grad, og vi ser gjerne 4 - åringene med
anleggshjelm ute, der de leiker brannmann, eller med kjole og hatt, og baby i
vogna. Familiens husdyr er også gjerne med i leiken.
De liker også godt å være med voksne å jobbe. Arbeidet kombineres ofte med
at de leiker de er noen andre, som utfører arbeidet på ordentlig.
Ofte leiker barna at de er en av bygdas staute karer når
barnehagens gress slås, og kjøres vekk med barnas traktorer. Da er slåtten i
full gang, og barnas stemmer mørke og betydningsfulle.
I skogen opplever barna en annen type leik, med andre leikemateriell, og vi ser
at konfliktnivået reduseres i leik i der. Barna er veldig glad i å være i
skogen, og vi vil sørge for at de får gode muligheter til å leike der.
Skogen er også arena for å leike ut det bygda er opptatt
av i øyeblikket.
Jakt, fiske, tømmerhogst o.l. er aktuelle leikeemner.
Barna får gjennom denne leiken bearbeidet inntrykk de har fått hjemmefra og
det de ser foregår i sitt nærmiljø.
Konflikter i leiken løses fremdeles oftere fysisk enn språklig,
de har gjerne behov for voksen støtte i slike situasjoner. De voksne vil kunne
veilede i andre måter å løse konflikter på.
Siden de aller fleste barna bor i barnehagens nærmiljø,
har flere av familiene kontakt på fritid.
I denne alderen begynner barnet å vise interesse for å være med andre barn
hjem, og få besøk av venner.
Mange av barna har derfor felles opplevelser og samvær utenom barnehagen.
Det er med på å knytte vennskapsbånd som barna kan bygge videre på i
barnehagen.
Det barnehagen kan tilby av vennskap og følelsen av samhold
i ei gruppe blir mer viktig for barnet, samtidig som voksne fremdeles er det
trygge ankeret.
For å bygge opp under barna vennskap, lar vi dem gjerne spise
aleine på Fantasia eller ute etter leik der.
Det er stas å få mat og drikke sammen med koppestell i en rolleleik, eller i
ei selvbygd hytte, og være helt i fred.
Små grupper av barn kan være med en voksen på nisteturer
i skogen, og andre utflukter.
Som hjelpere i borddekking, og andre arbeidsoppgaver, får
barna andre ting å være sammen om, som kan fremme vennskapet.
Vi ser ofte hvordan vennskapet skyter ny fart etter
opplevelser sammen i liten gruppe, og vi benytter denne metoden aktivt for å
knytte barna sammen.
Barna kan gjerne få noen av de samme opplevelser og turer
som året tidligere, da de kan gjenoppleve ting fra tidligere turer, og få en
annen forståelse av det de er med på.
Opplevelsene barna får dette året vil vi gjøre mer allsidige enn året før.
Turer og opplevelser i barnehagens helt nær miljø vil fortsatt være aktuelt,
men også turer noe lenger unna vil bli introdusert dette året.
Vi vil og bygge opp under bearbeiding av opplevelsene
gjennom leik, dramatisering og formingsaktiviteter.
Aktuelle opplevelser vil være hjemmebesøk hos barn og
ansatte, gårdsbesøk, skog- og fjellturer for bærplukking og leik ved bekk og
vann
Besøk av utstillinger, eller utøvere av musikk og teater
vil gi opplevelser knyttet til estetiske fag, og vil igjen kunne inspirere barna
til å uttrykke seg på samme måte selv.
Å oppleve ulike yrkesgrupper i arbeid, gir næring til egen
leik, og ny forståelse av sammenhenger i samfunnet.
F. eks. vil besøk av politiet med bamsen Eddie, skape et annet bilde av hva
deres jobb er, og ikke bare knyttet opp mot å ta tyver og andre som er slemme.
Vi er heldige og har mange yrkesgrupper i nærmiljøet, så
som veterinær, tannlege, fiskelaboratorium, butikk mm.
Her burde vi ha mulighet til å ha noe kontakt, og i dette året vil den type
opplevelser være mer aktuelt enn året tidligere.
Fysisk aktivitet
og helse
Fireåringen elsker å drive med all form for fysisk
aktivitet. Løpe omkring, klatre på alt som det synes egner seg til den slags,
sykle og gå litt på ski og ake.
Å følge fireåringen i aktivitet opp og ned en akebakke en hel
barnehagedag vil være en utholdenhetsprøve av de store for en voksen.
Barna virker som de fryder seg over at kroppen deres stadig
mestrer nye fysiske utfordringer, selv om enkelte barn kan være bekymret over
å skulle prøve noe nytt.
De fleste i denne alderen er imidlertid nysgjerrige på hva kroppen kan mestre.
Målet for barna vil være at de våger å prøve ut kroppens muligheter og
begrensninger i ulike former for fysisk aktivitet.
Noen holder kanskje et vel høyt aktivitetsnivå, og kan ha
behov for å hjelpes til å roe seg ned med andre aktiviteter som stimulerer
andre sider av deres utviking.
Fireåringene vil få mulighet til å være i idrettshallen
gjennom hele året, i tillegg til at idrettsbanen og skogen vil brukes flittig.
Ski - og akeleik legges det opp til i vinterhalvåret, og barna kan daglig ha
ski med til barnehagen.
Språk, tekst og
kommunikasjon
Fireåringen er språklig veldig aktiv, det forteller og
fantaserer, og ikke sjelden får vi i barnehagen servert de utroligste
fortellinger om alt det har opplevd.
Barnet har sansen for de dramatiske hendelser, og legger gjerne på litt når
ting skal fortelles.
Spennende eventyr og historier, rim , regler
og dikt appellerer til barnet.
Gjennom fortellinger opplever barna å bli kjent med ulike
roller, og nye verdener blir lagt åpne for dem.
Den snille og hjelpsomme Rødhette, de rampete Karius og Baktus, den onde feen,
eller det fæle trollet under brua.
Barna får, gjennom sin lytting til musikk, bruk av sang,
dikt og eventyr mulighet til å utvikle egen tenkning, og lære nye ord og talemåter.
Gjennom bruk av dette i barnehagen håper vi å kunne være
med på å gjøre barna glade i det også videre i oppveksten.
Vi vil og jobbe med at barna kan gjenfortelle eventyr og små
historier, og fortelle fra ting de har opplevd enten hjemme eller i barnehagen.
Leik med ord, som blir til små dikt eller fortellinger fra
barnet selv, gir opplevelsen av å få bevart deler fra sin språklige side.
I tekstskaping, der barnas utsagn skrives ned, og tas fram
igjen og leses opplever vi at barna viser en veldig stolthet og glede over sine
språklige utsagn som er omgjort til skrift.
Estetiske fag handler om musikk og bevegelse, forming og
dramatisering.
Etterhvert som barna har fått enda bedre språk, og evner
å lære mer utenat, får sangen en annen betydning enn tidligere.
Sangene de kan tas gjerne fram i leiken, enten det er på huska, eller i
rolleleik, kan vi høre barna.
Mange barn dikter også sine egne sanger underveis i leiken. Sangene kan handle
om det de er opptatt med der og da, eller ting de har opplevd tidligere.
Bearbeidelse av at foreldre forlater barnet i barnehagen, kan også komme fram i
den spontane, egenproduserte sangen.
Sang og eventyr vies god plass i barnehagens hverdag, og
dramatisering av f. eks. Bukkene bruse vil være aktuelt for denne
aldersgruppen.
Idrettshallen som barna vil kunne benytte mye, gir rom og inspirasjon til både
voksenstyrt og improvisert drama.
Dans og bevegelse brukes både i idrettshall og i barnehagen ellers, og litt
begynnende leikaringdans og stev vil være aktuelt.
Nye formingsteknikker og materialer vil kunne tilføres
barna, og gi dem mulighet til nye typer estetisk utfoldelse.
Barna er også veldig ivrige etter å prøve ut nye ting, og denne interessen
vil vi bygge opp under, og verne om.
Vi opplever at hammer og sag, skrutrekker og kniv, er
redskap som appellerer til 4 åringen.
Hytter bygges opp, og bygges på, uke etter uke.
Her er det prosessen som er viktig, ikke å leike i det ferdige produktet.
Barnet kombinerer sin fantasi og kreative evner, finmotoriske ferdigheter, og
samarbeidsevner på en fascinerende måte.