Stoffet i denne ruta er hentet fra Høgskolen i Bergen sin hjemmeside.
”Vi er skapt til bevegelse "
Det sittende mennesket
”BARN I BEVEGELSE”-aksjonen ble startet i 1996 for å ”...stimulere barn til å bevege seg mer” og ”...bidra til at barns behov for fysisk utfoldelse blir tatt hensyn til i planleggings- og beslutningsprosesser”. Den er et samarbeid mellom Sosial- og helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet for bl.a. å forebygge belastningslidelser hos stadig mer stillesittende barn. Bakgrunnen for denne aksjonen er en økende mengde alarmerende rapporter om barns, ungdoms og rekrutters dårlige fysiske og psykiske helse:
· I en undersøkelse fra Oppegård i Akershus ble barns motoriske ferdigheter målt med en 20 år gammel test. Det viste seg at 40% av barna var motorisk umodne i forhold til normalnivået denne testen opererte med.
· Anne Martinsen med 20 års erfaring som leirskolelærer sier at dagens barn er motorisk svake, beveger seg klønete og fryser lett. Gjennom 20 år er turene blitt stadig kortere, kravene til tilrettelegging stadig større og de gjennomsnittlige naturkunnskapene hos barna dårligere.
· ”Nivået innen våre kondisjonsidretter er mye dårligere i dag enn for 20 år siden, og det gjelder både friidrett, langrenn, sykkelsport og orientering” sier Norges mest kjente langdistansetrener i friidrett, Johan Kaggestad til Bergens Tidende 16/11 -96. ”Barn i dag både går og løper for lite. De er i for liten aktivitet, både før og under skoletiden. Dermed har de et mye dårligere grunnlag når de skal starte med organisert trening, sammenlignet med det vi hadde for 20 år siden”.
· ”En av fem norske 7-åringer klarer ikke å kaste ball når de begynner på skolen” sier høgskolelektor Svein Jensen til Dagbladet 11/1 -96
· En undersøkelse av barns muskler og ledd ved Rigshospitalet i Danmark viste at 75% av de 10 år gamle guttene og 35% av jentene hadde for korte legg- og knehasemuskler. De største endringene kom mens barna var mellom tre og sju år. Stramme legg- og knehasemuskler er en viktig årsak til rygg- og kneproblemer som kan vare livet ut. Legene konkluderer at en viktig grunn til stramme muskler hos barna, er at de sitter alt for mye stille.
· Norsk Senter for Barneforskning ved Universitetet i Trondheim oppsummerer en del trender som kan være medvirkende til denne utviklingen:
· Norske barn bruker gjennomsnittlig over tre timer daglig på medier (TV, video, radio, etc.)
· Stadig mer barneaktivitet skjer på voksnes premisser
· Barn er i ro 75% av tiden når aktivitetene er voksenstyrt
· Barn beveger seg dobbelt så mye når de er uten voksne
· Barn blir kjørt med bil, selv når det er kort vei dit de skal
· Kløften øker mellom de fysisk aktive barn og de passive barn
· Mange by- og bomiljøer har begrensede muligheter til fysisk utfoldelse på barns premisser
· 20% av tenåringene har symptomer på skjelett- og muskelplager
· Norske rekrutter er i stadig dårligere form.
Mennesket er skapt til bevegelse
I de tusener på tusener generasjoner som mennesket har levd på denne jorden har det krevet fysisk slit å skaffe seg den maten det trengte. Den gang vi levde i balanse med / i pakt med naturen, er det anslått at hvert menneske trengte et område på 10 km2 for å finne nok mat til å overleve. Det er et stort areal, og krevde daglig mye og varierte bevegelser.
Det trimmende innendørsmennesket
Samtidig har alle dyr et naturgitt behov for å spare energi / ikke bruke mer energi enn nødvendig. Og her er mennesket, med sin hjernekapasitet, uovertruffen i å finne opp ting som sparer det for fysisk anstrengelse (samtidig som det forbruker en akselererende mengde ekstern energi). Men nå har vi etterhvert blitt så dyktig i å sitte i ro, at kroppen, som er skapt for mye og variert fysisk aktivitet, forfaller.
Vi har fremdeles et intuitivt behov for å bevege oss, men maskiner har overtatt vårt daglige arbeid for å overleve, så vi ender opp med å ”trimme” som fritidssyssel. De fleste trimmer mindre enn de er villig til å innrømme; og etterhvert stadig mer innendørs i oppvarmede lokaler, med solarium og svømmebasseng, og på meningsløse trimmaskiner, som kun har som formål at vi skal forbruke kalorier (og se slanke og unge ut). Og vi er attpåtil villig til å betale for å røre på oss! (For å ”spare tid”, biler vi til og fra trimlokalet). 240 000 nordmenn tilbringer flere timer i uken i landets helsestudioer. Treningsstudioene er også i økende grad blitt bevegelsesarena for barna. I Bergen reklamerer et treningsstudio med ”fitclub” for ned til to-åringer (”Tigergjengen”). ”Løvene” som favner de mellom fem og sju år får hoppe og sprette og trene opp balanse og rytme foran MTV og ”slam-dunke” som Michael Jordan. ”Panterne”, mellom åtte og elleve, får øve seg på pace - en form for styrketrening med hydraulikk som skaper motstand. Den eldste gruppen, mellom 12 og 16 år havner i ”Team Zonic”. Her er det sirkeltrening og spinning (å trå på en trimsykkel uten å komme noen steds hen). Siste nytt er ”club-party” hvor barnas fødselsdager feires i trimstudio.
”Skolen og idrettslagene er for idealistiske og nasjonalorientert. De skal gjøre ting på foreldrenes premisser. Men barna vokser opp med MTV, skateboardkultur og ting som er hipt. Det er der vi har vår misjon” sier lederen av trimstudio til Bergensavisen (26/10 -97)
Også en mengde skoler og en del barnehager signaliserer at fysisk aktivitet er noe en driver med i egne organiserte sekvenser og innendørs, løsrevet fra annen meningsfull aktivitet, ved å sette av egne gymtimer og bruke gymsal og idrettshaller.
”Alibiet” for at barna i barnehagen får allsidig fysisk aktivitet, frisk luft og frileik, er barnehagens lekeplass: en trang, inngjerdet grusflate med fem standardiserte, sikkerhetsklarerte lekeapparater, av mange kalt ”Den norske A-4 lekeplassen”. Voksentenking om hvordan barn bør ha fysisk aktivitet, et utendørs ”trimstudio” for barn.
Og som nå er blitt ennå fattigere som opplevelsesarena for barn etter at de nye ”Sikkerhetsforskriftene for lekeplasser” medfører at de fleste lekeapparatene fjernes. En av de viktigste ulempene med apparatlekeplassen, er at den er raskt utforsket og utprøvet og dermed forutsigbar.
Og at det meste er risikofritt; - barna trenger ikke lenger vurdere risiko når de beveger seg på lekeplassen.
Mennesket i naturen
De siste årene er det kommet stadig flere rapporter som konkluderer med at apparatlekeplasser ikke er det beste lekemiljøet for barns lek. I den danske undersøkelsen om barns muskler og ledd, som ble nevnt innledningsvis, understreker legene barnehagens viktige oppgave, både ved å forebygge og å rette opp problemene hos barna. ”I barnehagene sitter de ved bord og pusler og perler og øver opp finmotorikken, mens grovmotorikken blir neglisjert.
Det er en stor og viktig oppgave å sikre bedre og mer utfordrende muligheter for fysisk aktivitet i barnehagene enn det vi har i dag” sier legene til Norsk Skoleblad (januar 1997).
Legene hevdet at det i barnehager der uteaktivitet blir tillagt stor vekt, er barnas tilstand betydelig bedre.
Ett år senere har de fulgt opp denne observasjonen med en ny undersøkelse hvor de sammenlignet knehasemuskelen hos fire- og femåringer i vanlige danske barnehager og i naturbarnehager. Resultatet er entydig: barna i naturbarnehagene hadde jevnt over bedre knehasemuskler enn barna i vanlige barnehager. I de vanlige barnehagene ble det satt igang forskjellige treningsprogram for å se om det var mulig å forbedre de korte knehasemusklene. For èn gruppe ble det lagt opp klatreløyper i barnahagene som barna skulle klatre hver dag, fordi klatring er gunstig for knehasemuskelen. Etter tre måneder var det skjedd en forbedring, men ikke til samme nivå som de andre gruppene. Legene mener årsaken er at det er svært vanskelig å legge opp lystbetonte klatreløyper, fordi forholdene for klatring i barnehagen var svært ensformige. Selv om barna var lojale mot kravet om å klatre hver dag, blir det lett ulystbetont med obligatorisk klatring i kjedelige klatreløyper. Naturen som lekemiljø klarer å stimulere kroppen optimalt konkluderer danskene. (Norsk Førskolelærerblad nr. 1, 1998)
En fersk svensk undersøkelse konkluderer også med at ”Lek i fri natur er best for barn” Her sammenlignet man barna i en barnehage med tradisjonell apparatlekeplass med barna i en barnehage med naturlekeplass. Den tverrvitenskapelige studien pågikk i over halvannet år og viste større forskjeller enn forventet. ”Naturleik”-barna hadde klart bedre motorikk og var både sterkere og smidigere, og konsentrasjonsevnen var i visse tilfeller opp til ti ganger bedre enn hos ”apparatleik”-barna. ”Naturleik”-barna var både bedre til å lytte og til å forstå, og klarte å sitte roligere og lenger i samlinger. ”Apparatleik”-barna var svært rastløse, var mindre tålmodige og måtte oftere snakkes til. (Grahn et al. 1997)
Dette er bekreftelser på det mange av oss intuitivt har følt og jobbet for og som Miljøverndepartementets hefte ”Alle barn er grønne” uttrykker i sin oppsummering av diverse utviklingsarbeider i barnehager. Vi har gått gjennom over 30 prosjektrapporter fra norske og danske barnehager som har lagt om fra tradisjonell drift til ”Naturbarnehage / Skovbørnehave” (mye fri lek i Naturen). Det rapporteres om at ungene utvikler bedre motorikk, bedre selvfølelse, bedre mestringsfølelse/vurdering av egne evner, bedre selvstendighet/selvhjulpne, mindre allergi, mer kreative, bedre fantasi, bedre lek, nysgjerrighet/oppmerksomhet, bedre konsentrasjon, bedre språk,/begreper, bedre sosial utvikling, mer hjelpsomhet og omsorg, færre konflikter, ingen mobbing, mer samarbeidsdyktige, mer generøse, mer latter, enn i tradisjonelle ”inne”-barnehager .
Alt sammen honnørord og etterspurte egenskaper som går igjen i Rammeplan for barnehagen, L-97 og i samfunnet ellers.
Hvorfor er natur best?
Enkelt sagt: fordi det er der mennesket er blitt ”skapt” til det det er. Vi har utviklet oss til mennesker i tett vekselvirkning med natur gjennom hundretusener generasjoner (kun i 300 generasjoner har vi vært bønder og bodd i byer, kun i 10 generasjoner har vi vært industrimennesker). Vår kropp, våre sanser , vår hjerne, våre handlingsmønstre er tilpasset et liv i naturen. Vi har naturen i oss. Vi er en del av den. Vi er selv natur. Vi er så tett forbundet med naturen at hvis vi mister forbindelsen med den, så mister vi også hva det er å være menneske. Vi kan ikke frigjøre oss fra naturen og leve på jorden uten å leve av den.
Derfor gir naturen barna sterke opplevelser og utfordringer som barna er skapt til å forholde seg til og takle. Naturen er uovertruffen i mangfoldighet og uforutsigbarhet. Naturen gir barna opplevelser for alle sanser, stadig nye og uendelig varierte, vare og rare, morsomme og ubehagelige, overraskende og ukontrollèrbare.
Naturen gir barna livsviktige erfaringer om hva det er å være menneske, dypest sett. Dette kan ingen pedagog, apparatlekeplass eller trimstudio erstatte. Tips om hva vi driver på med ute i naturen kan finnes i følgende bøker (se litteraturliste): ”Bli med ut!” av Braute og Bang, ”Børn, dyr & natur” av Madsen, ”Natur og udeliv med børn” av Bang, ”Alle barn er grønne” av Miljøverndepartementet.
Hva gjør vi?
I vårt samfunn øker avstanden mellom natur og barns nærmiljø og de fleste barnehager og skoler har kun A-4 lekeplasser og asfalt å tilby. Det er også en mangel på arealer hvor barn fritt kan utfolde seg og skape sine egne miljøer - uten voksenstyring. Og naturtomter og ”hundremeterskoger” forsvinner i økende tempo. Derfor haster det!
1) ”Verneplaner” for barns naturlekeområder / hundremeterskoger må snarest utarbeides og realiseres, særlig i byer og tettsteder. Kartlegg og båndlegg. Bruk ”Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen”. (Dette bør være meningsfulle og høyt prioriterte oppgaver for barnehager og skoler)
2) Skoler og barnehager må snarest starte arbeidet med å skaffe seg større og kvalitativt bedre utearealer, helst naturarealer, i tilknytning til eller nær opp til eksisterende areal. (Se vår artikkel i Norsk Førskolelærerblad nr. 16, 1998)
3) Nye skoler og barnehager må lokaliseres til de beste områdene og med større uteareal / naturareal enn det som er vanlig nå.
4) Tilrettelegg minst mulig i barns naturlekeareal. Sløyf lekeapparater, unødvendig terrengbearbeiding, rydding av kratt og fjerning av vann. All tilrettelegging signaliserer voksnes tanker om hva barna bør gjøre.
5) Opprett rådgivnings-/ veiledningsgrupper med kompetanse, interesse og forståelse for barns utelek. Disse kan assistere ved utplukking og tilrettelegging av naturlekeområder for barn, skoletomter, barnehagetomter. Selv om uberørt natur er best, blir avstanden ofte for stor, slik at vi må bruke mer nærliggende kultur-påvirkete områder.
Kriterier vi bør legge til grunn ved valg av lekeareal:
· gir mangfoldige sanseopplevelser og bevegelsesmuligheter
· gir fysiske utfordringer for alle alders- og ferdighetsnivåer
· gir rom for vilter lek
· gir fred og ro og gjemmesteder
· gir mange varierte spennings- og mestringsopplevelser
· gir barn handlingskompetanse og tro på egne ferdigheter
· gir barn konkrete erfaringer om viktige sider ved livet
· er skjermet mot innsyn, støy og annen forurensing
· inneholder det litt usikre, uforutsigbare og ukontrollerbare
· inneholder løse, flyttbare ting
· inneholder vann
· er i stadig endring (mange små, ingen store)
· ”eies” av barna, men tiltrekker også voksne aktører Problemet er: Dess mer voksen planlegging / tilrettelegging, dess mer voksen styring / innblanding.
Tips til hvordan forbedre uteområdet finnes i følgende hefter / bøker (Se
litteraturlisten): ”Legepladsen”s temanummer om naturlekeplasser, Tidsskriftet
”Uderummet”, ”Bli med ut!” av Braute og Bang
Braute, J. N., Bang, C.: BLI MED UT! BARN I NATUREN.
Universitetsforlaget 1994
Grahn, P., F. Mårtensson, B. Lindblad, P. Nilsson, A. Ekman: UTE PÅ DAGIS. Stad
& Land 1997
Klepsvik, K., Jensen H.:
”Legepladsen” Temanummer om Naturlegepladser. nr. 2 , 1997
Dansk Legeplads selskab, Klerkegade 10B, 1308 København K, Danmark
”Uderummet” 4 nr. / år.
Aktiv Ude v/ Svend Erik Laursen, Hjermind byvej 18, 8850 Bjerringbro, Danmark