Desember på Regnboga.

Allerede nå hører vi barna snakke om nisser og pakker, ingen tvil om at noen har fått med seg at det nærmer seg en spennende tid, både for store og små. Vi ønsker å bidra med en rolig og stemningsfull førjulstid, med kakebaking og gavelaging.

Vi vil synge en del julesanger, men konsentrere oss spesielt om tre sanger som vi ønsker at barna skal lære teksten:

-          På låven sitter Nissen

-          Musevisa

-          O, jul med din glede.

Alle disse sangene er sanger som sier litt om jul og som barna kan bevege seg etter.

Vi ønsker også å fortelle små julehistorier og dikt, men har ikke bestemt hvilke enda. Her tar vi gjerne imot ideer hvis dere har.

Julekalender på Regnboga vil være nellikappelsin – der barna får dra ut en nellik per dag. Deretter teller vi hvor mange som er igjen.

En del av disse aktivitetene vil dukke opp i trylleesken.

Vi vil ha en del bordaktiviteter der lime, male, tegne, farge og hemmeligheter står i fokus. Barna skal få være aktiv i hele prosessen og dere kan begynne å glede dere.

Vi vil i løpet av denne perioden være mindre i Vesleskogen, fordi vi ønsker å ha god tid til det barna skal gjøre. Dessuten dukker det opp både nissefest og julebord, så vi vil behøve den tida som er frem mot jul.

Viktige datoer:

Førjulskos:

Tirsdag 6. desember kl. 18:00

For foreldrene på Regnboga

Middag blir servert kl. 18:15

Deretter blir det trylling

Vi avslutter med video av barna

Pepperkakebaking:

Mandag 5. desember til 9. desember

Hele uka vil Regnboga bake sammen med Veslestua.

Lefsebaking:

Onsdag 14. desember

Mammaen til Åslaug på Veslestua kommer for å hjelpe

oss med lefsebaking hele dagen.

Julebord:

Torsdag 16. desember kl. 12:30

Vi byr til julebord for alle barna – god mat og drikke serveres.

De som ikke har plass leveres kl. 12:00 og hentes kl. 14:00.

Barna pynter seg til julebordet. 

Grøtfest:

Tirsdag 20. desember kl. 12:30

Vi spiser julegrøt, synger sanger og koser oss.

                                                                       Vi ønsker alle en rolig og fin førjulstid!

Velkommen til nytt barnehageår og til Regnboga høsten 2005!

På Regnboga vil vi at humor, leik og kroppen vår skal stå i sentrum, samtidig som vi ønsker at barna skal få kjennskap og kunnskap om ny ting, eller gamle ting på ny måte.

I denne første periodeplan vil det komme mye informasjon.

Gruppa består av:                                                                                                                          

Barn:

Marita, Herbjørn, Maren, Hanna, Johannes, Hølje, Anders,

Hedda, Hauk, Synne, Mats og Ingeborg Kaspara.

Voksne:

Anne-Gro, Åse, Kirsten, Phakawan.

Primærgrupper:

I den lille perioden som har gått, ser det ut til at barna har falt til ro på Regnboga, men de er fremdeles i full gang med å finne sin plass i gruppa og bli mer kjent på de andre rommene.

Primærgruppene vil holde på med ulike aktiviteter på ulike rom i de periodene vi er inne/i barnehagen. Den enkelte voksen har et spesielt ansvar med å følge opp barnas dokumentasjon både i permen og på veggen.

MINDA

Vi skriver periodeplanene etter MINDA som står for Mangfold, Identitet, Nysgjerrighet, Dokumentasjon, Anerkjennelse.

Mangfold:

Mål:

-         Deltar i et mangfoldig innhold i barnehagen.

-         Får mange konkrete erfaringer (referanserammer)

-         Er positive og åpne for nye mennesker, aktiviteter og situasjoner

Identitet:

Mål:

-         Har venner

-         Opplever mestring og tro på seg selv

-         Deltar i samspill med andre

-         Har positivt selvbilde og positiv holdning til egen evne til å lære

Nysgjerrighet:

Mål:

-         Moro å være nysgjerrig og utforskende

-         Er i stand til å utforske og bruke sin nysgjerrighet

-         Vet at ved å undersøke/være nysgjerrig får jeg nye opplevelser

Dokumentasjon:

Mål:

-         Erfarer at det de foretar seg er betydningsfullt

-         Opplever positiv fokus på seg selv og utvikler sitt selvbilde

-         Har mulighet til å gjenkalle sine tidligere erfaringer

Anerkjennelse:

Mål:

-         Har en positiv holdning til andre barn og voksne

-         Er oppmerksomme på det andre barn gjør og sier

-         Opplever at sin motivasjon blir ivaretatt

Vi planlegger mål, innhold og arbeidsmåter ut ifra barnas alder, modning og interesser.

”Barnas interesser og behov er sentrale i vårt arbeid, de voksne må forholde seg åpne og lydhøre overfor dem.” jfr. Rammeplan for barnehagen.

Periodeinnhold:

”Kroppen min”

Det er ingen tvil om at 2-åringer er aktive og bruker kroppen sin mye. De sanser og prøver ut mange nye ting med kroppen sin.

Kropp er så mye, med kroppen beveger vi oss, vi hopper, kryper og kravler - klatrer, ruller og løper. Vi kan sanse; lukte, smake, høre – føle og se. Gjennom sansene opplever vi, gjenkjenner vi og lærer vi. Mangfoldet er stort og spennende. Det er dette vi ønsker barna skal få erfaringer med og opplevelser om. Kunnskap om kroppen, hva den ”heter” og hvordan den virker kan være med på å gi barna et positivt selvbilde og et godt forhold til egen kropp. I hverdag og i opplevelser vil vi ha fokus på hva vi gjør med kroppen vår og hvordan vi beveger oss. Barnas fysiske møte med hverandre er også viktige for å bli kjent og for å bli kjent med egen og andres styrke. Det å lære seg når en skal stoppe fysisk aktivitet med andre er en god erfaring å ta med seg. Gjennom leik, sosialt samspill, språk, fysisk aktivitet og ved bruk av Vesleskogen skal barna få en mangfoldig opplevelse av egen og andres kropp.

 
Leik:

”Mye av leiken i barnehagen er sosial leik. Ikke minst er rolleleiken viktig som sosial leik, men også de andre leikeformene er i større eller mindre grad preget av sosialt samspill”                               Jfr. Rammeplan for barnehagen.

Leik i barnehagen er viktig, både for enkeltbarnet og for gruppa.

Leik er barnas eget utrykk, det er lystbetont og barna bruker kroppen og språket aktivt i leiken. Vi ønsker at barna skal få mangfoldige leikemuligheter, der vi legger til rette for ulik leik på ulike arenaer. Leiken på Hoppsasa er ulik leiken på Klosshans, som leiken er ulik ute og inne. Dette skal barna lære å utnytte, slik at leikekompetansen deres blir bredest mulig. Gjennom bred leikekompetanse vil barna ha gode muligheter til å lære gjennom leik, både sosialt samspill og språk. I gruppa ser vi bruddstykker av god sosial leik, samtidig ser vi at en del av barna leiker parallelt, men med rolle leik. Dette vil vi jobbe videre med, slik at barna kan ta roller og opprettholde rolleleik over en lengre tid. Leikekompetanse og variasjon i felles opplevelser vil kunne gi grunnlag for dette. Herjeleik er en viktig del av den fysiske aktiviteten til barna, sammen utforsker de sin egen og andres kropp. I leikeslossing lærer barna hvordan de skal kunne bruke sin egen kropp, klatre og hoppeleik øker barnas balanse, styrke og smidighet. På Klosshans erfarer barna ro i leik og at kroppen kan være rolig og stille, samtidig som leiken kan være mangfoldig, med alt fra klosser til jungeldyr.

Sosialt samspill:

”Gjennom sosialt samspill i dagliglivet utvikler barna en selvoppfatning og en sosial identitet. Samtidig utvikler de både evnen til å knytte forbindelser med andre og til å oppleve egen identitet som atskilt fra andre” Jfr. Rammeplan for barnehagen.

Sosialt samspill i barnehagen skjer mye i det daglige, både i hverdagssituasjoner slik som ved matbordet, ved påkledning og i leik og annen aktivitet. Vi vil at barna skal ha en følelse av at vi ser den enkelte, samtidig som det enkelte barn får en trygg tilknytning til gruppa. Gjennom leik i små og større grupper, vil vi jobbe med dette. Barna skal forstå at gruppa er sammensatt av ulike typer som hver for seg er unike og som skal respekteres. Vi ønsker at barna skal kunne forholde seg til noen få og enkle regler. Spesielt gjelder det regler om hvordan man oppfører seg mot hverandre. Ved at vi voksne er konsekvente, vil gjøre gruppa trygg på oss og hverandre.

I denne gruppa ser vi allerede en godt utviklet sosial evne i og med at barna hjelper hverandre, skryter av hverandre og koser hverandre. De som kommer tidlig spør etter de andre og lyser opp når de andre kommer. Bildene vi har på veggen av alle barna i ulike situasjoner, ser vi nå er med på å gjøre barna kjent med hverandre.

Vi vil ha som mål at barna skal kunne navnet på hverandre. Dette for å styrke den enkelte i gruppa og skape en gruppetilhørighet, samtidig som den enkelte blir sett.

Språk og kommunikasjon:

”Førskolealderen er den viktigste perioden for utviklingen av talespråket. I barnehagen må alle barn få varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenking og som uttrykk for seg selv. Språket er nært knyttet til intellektuell, sosial og følelsesmessig utvikling” jfr. Rammeplan for barnehagen.

Vi vil gi barna et mangfoldig møte med språket. Det være seg i daglige situasjoner eller i leik og annen aktivitet. I denne alderen er det gjennom konkrete erfaringer barna først og fremst lærer, det være seg navnet på klær, kroppsdeler eller navn på dyr. Vi oppfordrer barna til selv aktivt å bruke språket og sammen har vi mange situasjoner som er godt egnet til innlæring av begrep og navn på ting. For oss voksne blir det viktig å bruke et godt og mangfoldig språk, slik at barna vet hva vi sier og at de får nye ord til sitt eget språk. I gruppa ser vi et ønske og iver til å lære og bruke språket, noen bruker mange ord, mens andre har mange lyder. Skravla går ved matbordet, i påkledning og i leik. Det er mye latter, men også et og annet alvorsord. Som voksen skal vi være aktive, undrende og lyttende, vi skal gi hjelp og veiledning, men barna skal og få tid og rom til å tenke selv og undre seg over ting.

Vi oppmuntrer barna til å bruke språket i sosiale sammenhenger, det være seg hyggelige leikestunder eller i krangel og konflikter.

Der kommunikasjonen svikter og barnet selv ikke klarer å få uttrykt ønsket sitt, skal vi støtte ved å gi barna ord de forstår og vil kunne bruke seinere. Ved å snakke med barna og forsøke å forstå beveggrunnene deres og sammen klare å sette ord på føleleser og opplevelser, vil vi gi barna en god start til å selv forstå og beskrive sine følelser og bli trygge på dem.

Det å tulle og tøyse med språket er både gøy og lærerikt, vi kan rime, finne på tulleord eller snakke ”røverspråk”

Sang, regler og dikt er en viktig del av barnas møte med språket, det inneholder ofte ord de kjenner og gjentagelse av samme sang, dikt og regle er populært. Et hefte med det vi bruker mye vil etter hvert komme i hylla. Vi vil lese bøker og fortelle eventyr. Gjennom ”tryllestund” vil vi kunne gi barna et godt utgangspunkt for fortelling og opplevelser. Iveren og gleden som alle viser i tryllestund er flott.

Estetiske fag:

”I alle læringsprosesser må barns naturlige utforskertrang og nysgjerrighet ivaretas. Karakteristisk for førskolebarn er at de i stor grad lærer og erfarer gjennom allsidig bruk av alle sanser. Estetisk aktivitet gir derfor viktige bidrag til utvikling av hele mennesket.” Jfr. Rammeplan for barnehagen.

Sang, musikk, drama, dans og bevegelse:

Barna skal få kjennskap til en del av våre mangfoldige og fantasifulle barnesanger, rim og regler. De skal få oppleve rytmer og musikk som de kan bevege seg etter, det være seg rolige avslapningsmusikk eller raske og hoppende rytmer. Vi vil bruke våre egne CDer, men tar gjerne imot musikk som dere har tilgang på. 

Barna skal få forsøke ulike materialer i et mangfoldig miljø der barnas eget uttrykk er viktig.

Sang, dans og bevegelse til musikk er svært populært, barna smiler og ler høyt når de får utfolde seg fritt i rommet. Vi vil synge kjente barnesanger, regler og rim. Barna vil gjerne høre det samme om og om igjen, dette gjør vi gjerne, med kanskje små endringer. Barna er svært oppmerksomme på disse endringene og det oppstår både forundring og latter. I og med at vårt hovedinnhold er ”kroppen vår” så er det klart at vi vil drive med mye bevegelse og sangleiker som tar utgangspunkt i kroppen og hvordan den beveger seg. Å bevege seg i et rom og forholde seg til vegger, dører og andre barn er fin øvelse for balanse og koordinasjon. Barna skal få kjennskap til noen av eventyrene gjennom dramatisering i Tryllestund eller annen samling. Barna er allerede ivrige i ’de tre bukkene Bruse’

Tegning, maling og forme:

Tegne, male, forme og klippe er gøy, og barna får hjelp og støtte i deres arbeid om de behøver dette. Barnas egne bilder eller foto av aktiviteten henges på veggen som dokumentasjon og kan benyttes til samtale seinere, dette viser at vi voksne anerkjenner barnas aktivitet og barnas identitet blir styrket. Vi vil også kunne følge barnets utvikling på det å holde blyant, saks etc. Noen av bildene vil bli brukt i permen deres. Barna skal få erfare ulike materialer, maling, blyant, fettstifter, kull etc. Dette for å gi barna kunnskap om det estetiske mangfoldet.

Motorisk utvikling:

På Regnboga vil vi jobbe mot at barna skal begynne å bli selvstendige, så med hjelp og veiledning ønsker vi at barna skal:

-         kle av og på seg selv

-         gå på do

-         gå, løpe, klatre, hoppe, huske, sykle, ake, rulle, løfte, bære

-         klare å vente på tur i aktiviteter

-         løpe og ta leik

-         holde blyant/pensel

-         utvikle et godt pinsettgrep

-         ta nye utfordringer med støtte

Å lære seg disse ferdighetene er viktig for å kunne lære seg å gjøre flere ting samtidig.

En hver stol, krakk, bord, seng etc. er et mulig klatrestativ og det må sjekkes ut – både ute og inne. Å hoppe ned fra ulike høyder er gøy, men også litt skummelt. Å krabbe under og over, krype gjennom eller mellom, snurre rundt eller rulle ned bakken – alt er gøy synes denne gruppa. Gjennom aktivt språk lærer barna begrepene; under, over, gjennom, mellom – krype, gå, løpe, rulle etc.

Ute i barnehagen og i skogen, det være seg på tur eller i Vesleskogen, får barna en unik mulighet til å ta seg frem på ulikt underlag, ta seg over stubber og steiner. Helst skal de hoppe ned fra hver en stein de ser. Vi vil at barna skal få tid til å eksperimentere med kroppen sin innenfor trygge rammer.

Å sitte med en tegne og/eller maleoppgave kan være en utfordring, å sitte mer en 10 minutter kan være vanskelig for en rumpe full av maur. Men det kan være utrolig gøy. Barna skal få mulighet til å male, tegne, pusle, perle, og andre aktiviteter som gjør barna finmotorisk sikre.

Vesleskogen:

”Barnehagen har ansvar for å gi barn grunnleggende forståelse for sammenhenger i naturen, for å lære dem å bli glad i naturen og stimulere til aktivitet og opplevelser i natur og nærmiljø.”             Jfr. Rammeplan for barnehagen.

I Vesleskogen får barna bred erfaring om friluftslivets gleder, vi fyrer bål, kløyver og sager ved, lager mat, er i Lavvun og spiser når det er veldig vått eller kaldt, der blir mange eventyr og sang. Latteren og undringen er stor når ”lille Petter Edderkopp” selv besøker oss, der han kommer rappellerende ned fra toppen av Lavvun. Naturen er en stor opplevelsesarena, det er mye som skjer; det setter seg en flue på matboksen, kanskje den vil spise nista og hva spiser egentlig fluer? Det kommer et ekorn hoppende, hvorfor er den egentlig brun? Grønt lauv, rødt lauv, brunt lauv – ingen lauv igjen, hva er det som egentlig skjer rundt oss? Hvorfor detter jeg når jeg hopper fra stubben? Vi gir ingen vitenskapelige svar, vi undrer oss sammen med barna og finner ut hva de mener og tenker om dette og så gir vi svar ut i fra det. Vi vil vekke barnas nysgjerrighet og glede for naturens eget mangfold. Trygghet gir vi barna ved å være til stede og veilede og hjelpe, en liten hånd kan være nok for å tørre å hoppe fra litt høyere. Et lite oppmuntrende ord kan være det som skal til for å holde motet opp når turen har gått over ”høye” fjell og ”dype” daler og sutten er det eneste som egentlig frister.

Vesleskogen gir mangfoldige muligheter til bevegelse i ulent terreng, øvelse av balanse, smidighet, styrke, koordinering og beherskelse av armer og bein. Den gode opplevelsen av det å være ute blir det viktigste målet for denne perioden.

Dokumentasjon:

Barna selv skal ha direkte glede av dokumentasjon, derfor ønsker vi å henge opp bilder av barna i ulike aktiviteter og barnas produkter på veggene. Vi ønsker å gi barna anerkjennelse for det de gjør og for hva de er. Bilder, video, permen, barnas produkter og periodeplan er alle en del av vår dokumentasjon. Foreldrene kan sammen med barna, selv se og snakke om bildene på veggen. Disse viser et godt bilde av barnas hverdag. I permen til barna skal det være tekst og bilder som skal være det dominerende, sammen med barnets egne produkter.

Permen vil kunne brukes av barnet selv for å huske tilbake, for oss voksne i samtale med foreldrene. Video vil bli vist i foreldremøte og eventuelt i samtaler.

Generell info:

Info:

På korktavla i garderoben henger ukeplan, de blir hengt opp fredag ettermiddag eller mandag. På denne tavla vil også annen informasjon komme. Det er viktig at dere tar en liten titt bort på den en gang i blant.

Ang. soving henger det en liste om når og hvor lenge barnet sover om dagen rett til høyre for døra på Fantasia.

Foreldresamtaler:

Vi er godt i gang med å skrive oppfølgingsavtaler og om kort tid vil vi sette i gang med samtaler, mer info kommer på tavla.

Oppfølgingsavtalene får dere 2-3 dager før samtalen, slik at dere kan lese igjennom og gi kommentarer.

Måltid:

Kl. 09.00 har vi smøremåltid. Det er fint om barnet kan komme enten litt før ni, hvis det skal spise eller komme rundt 09.45 slik at måltidet er over. Ved å komme midt i måltidet kan det skape uro for både den som kommer og for barna som sitter ved matbordet.

Mer informasjon om selve maten vil komme i eget skriv.

Klær:

Det er fint om barnas klær er merket, i og med at det er mye likt og vi har ikke noen mulighet til å huske hvilke klær barna har. Si ifra om det ikke er greit om vi merker umerka klær med barnas initialer (diskret) på lappen i klærne.

Hei, igjen

En hektisk høst er unnagjort og jula forberedte vi oss til i hele desember med trylling og julestemning. Før vi planlegger videre er det på tide med et tilbakeblikk på vårt arbeid i gruppa så langt. Evalueringen vil være grunnlag for arbeidet videre utover vinteren.

Vi jobber fremdeles videre med MINDA, som skal erstatte femårsplanen.

EVALUERING

Leik

Det er alltid spennende å følge utviklingen innen leik. Spesielt i den perioden hvor barna lærer å snakke og å bruke ord i samværet med andre barn.

I høst har vi sett god utvikling på gruppa :

-         rolleleiken er dominerende hos jentene

-         motorisk lek dominerer leiken hos guttene

-         færre konflikter på gruppa

-         bruk av ord i leiken og når konflikter oppstår

-         positivt for leiken å være ute om formiddagen

når ungene er mest ”gira”

-         positivt å være på ulike rom om ettermiddagen, dele gruppa

Vi hører at ungene spør hverandre om å få leiker. De inviterer hverandre med i leiken ; ”kom, så skal vi…”

Ungene liker mange typer leik : gjemme seg, hoppe, skyve vogner eller kasser, med tepper og moduler og bygge med klosser og togbane.

Primærgruppene jobber, foruten massasje og JEEP, med leik på ulikt vis. Leiken blir preget av at en voksen er sammen med få barn. Vi prøver å lære barna å ta tur, høre hva andre sier og å selv være stille når det er et annet barn sin tur. Vi har gjort Kim´s lek en del i høst ; 4-5 ting legges på bordet, ungene ser på alle tinga før det legges et teppe over. Den voksne tar vekk en ting og så skal de huske hva som er vekk etter tur. Med de yngste er 3-4 ting nok, mens de eldste klarer å huske flere ting.

Trylling og dramatisering er utgangspunkt for spennende leik. Ungene lever seg så inn i leken at det blir nesten litt skummelt for noen av dem når reven kommer, eller alle barna er rotter og katta kommer….noen ganger trylles ting opp i fra hetter og lommer, ungene blir like forskrekka hver gang!!

Motorisk utvikling

Vi ser god utvikling hos barna. Turene våre i skogen blir lengre og ungene blir ikke så slitne.

Alle har blitt flinkere til å kle på seg, litt eller alt når vi skal ut. Noen kan kle av seg alt tøyet også, både når de skal og ellers !

På Hoppsasa klatrer alle i ribbeveggen og sklir ned på sklia. Noen av dem hopper ned, mens noen står på beina og sklir ned sklia.

På Fantasia bruker vi en benk og en madrass som ungene hopper på. I det siste har det blitt for kjedelig så nå klatrer de opp i det ene lille vinduet og hopper ned før de stuper kråke i samme slengen. ”Nå kråka, jeg” sier de stolt. Alle er flinke til å vente på tur og de vet at de ikke må dytte hverandre.

Alle kaster ball, men ikke alle tar imot enda. Det skal vi øve mer på!

På Regnboga trener vi på finmotoriske aktiviteter som å tegne, klippe, pusle, forme med kitt og enkle formingsaktiviteter.

Vesleskogen

Høsten i Vesleskogen gav ungene mange nye utfordringer. Først og fremst måtte de lære seg å ta seg fram, gå på ujevnt underlag, klatre over stokk og stein og opp på stubber og røtter, ballansere og å leike rolleleik uten vanlige leiker. Pinner, kongler, bark og jord ble utgangspunkt for kjøkkenleiken, mye deilig mat har blitt til i høst…

Gapahuken blir butikk ; ”kom å kjøpe” roper de.

Trerøtter fungerer fint som kjøretøy ; traktor, buss, bil og snøscooter.

Trestokken er tog eller buss ; ”neste stasjon er Mæl, Atrå eller Rjukanbadet”. Hjemmelaget pizza serveres i hytta etter turen!

Gjemselleik rundt gapahuken eller under grantrær i skogen er en populær aktivitet som motiverer til bevegelse, samarbeid og konsentrasjon. Like moro å bli funnet hver gang!!

Turer i nærområdet er populært, mange spennende steder dukker opp langs vår vei gjennom skogen. Småtrolla under stubben er flittig besøkt i høst. Før jul leita vi etter nissespor og dyrespor. Spennende å se at rådyra har bæsja i skogen, at ei lita mus har vært på besøk i Vesleskogen og at elgkua og kalven hennes har gått rett bak utedoen vår.

Språk, tekst og kommunikasjon

Det er stor variasjon på gruppa i språklig utvikling. Alle har hatt fremgang ut ifra sitt nivå. Vi har stimulert barna til å bruke verbalt språk ved å ;

-         legge til rette for leik

-         togbanen, bilder av familiens hus, besøk til Mæl

-         lese bøker, synge sanger

-         tryllesamling og dramatisering

-         samtaler med barna om noe de er opptatt av

-         gårdsbesøk

-         spille spill (billedlotto, Kim´s lek, fargespill)

Estetiske fag

For å gjøre barna oppmerksom på farger har vi brukt ulike farger på gardiner og maling inne på Regnboga. Det varierer hvor interessert ungene er i farger, noen kan mange og andre er ikke interessert enda. Vi har hatt formingsaktiviteter knytta til farger med vannfarger og kitt. I høst leita vi etter farger i naturen ; røde tyttebær, blåbær, blader osv.

Vi synger mye i løpet av uka og hører med når vi leser og tryller og ellers spontant fra både barn og voksne.

Sanger vi har brukt mye :

-         alle kile bukkene på haugen sprang

-         bukkene bruse

-         mikkel rev

-         lille kattepus

-         en og to og tre indianere

-         so ro lillemann

-         kua mi

-         små og store

-         julesanger : musevisa, på låven sitter nissen, blåfjell

-         bjørnen sover

PERIODEPLAN FOR VINTEREN OG VÅREN 2005

Periodeplan er todelt og tar for seg punktene i MINDA : Mangfold, Identitet, Nysgjerrighet, Dokumentasjon og Anerkjennelse, deretter innhold og arbeidsmåter. Med utgangspunkt i Rammeplan og mål for barna i MINDA har Regnboga satt opp mål for sitt pedagogiske arbeid :

MANGFOLD

-         deltar i et mangfoldig innhold i barnehagen

-         får mange konkrete erfaringer

-         er positive og åpne til å møte nye mennesker, aktiviteter og situasjoner

IDENTITET

-         har venner

-         opplever mestring og tro på seg selv

-         deltar i samspill med andre

-         har positivt selvbilde og positiv holdning til egen evne til å lære

NYSGJERRIGHET

-         moro å være nysgjerrig og utforskende

-         er i stand til å utforske og bruke sin nysgjerrighet

-         vet at ved å undersøke/være nysgjerrig får jeg nye opplevelser

DOKUMENTASJON

-         erfarer at det de foretar seg er betydningsfullt

-         opplever positivt fokus på seg selv og utvikler sitt selvbilde

-         har mulighet til å gjenkalle sine tidligere erfaringer

ANERKJENNELSE

-         ser, hører, blir oppmerksomme på det andre barn gjør og forteller

-         har en positiv holdning til andre barn og voksne

-         opplever at sin motivasjon blir ivaretatt

Lek

I leken stimuleres sansene, motorikk og språk trenes og utvikles. Når barnet leker, skaffer det seg erfaringer som gir ny kunnskap, nye følelser, nye handlinger og nye ferdigheter. Erfaringene utdypes i leken, og barnet utvider sin kunnskap om seg selv og omverdenen,

Jrf. Lær med kroppen – det sitter i hodet (fra en bok vi bruker).

Vi har gjort gode erfaringer med å bruke konkrete opplevelser og bilder av noe barna kjenner som utgangspunkt for lek (Mæl stasjon og tog). Utover vinteren skal vi derfor bli bedre kjent i lokalmiljøet vårt. Vi skal besøke ulike steder, se på hus, ta bilder og få være med på ulike aktiviteter. Steder vi skal besøke : idrettshallen, skolen, biblioteket, håndtverksenteret, kirka, frisøren, landbrukskontoret og friluftsområde. Vi deler barna i grupper slik at de yngste barna drar til de nærmeste stedene og de eldste til det som ligger litt unna. Siden ikke alle får besøke de samme stedene håper vi at barna kan fortelle til hverandre hva de har vært med på og hvor de har vært. Bilder av barna og stedene de har vært gjør det lettere å gjenkalle opplevelsen.

Ved å dra på besøk til arbeidsplasser i nærmiljø vil vi gi barna konkrete erfaringer med forskjellige roller som de kan bruke i leiken.

For at barna skal utvikle vennskap er det viktig at vi verner om gryende vennskap, lar to barn som ser ut til å trives sammen i leik få lov til å være sammen en stund, selv om de andre skal noe annet.

Primærgruppene og små grupper for øvrig kan være utgangspunkt for vennskap.

Motorisk utvikling

Gjennom lek og aktivitet utvikles hjernen og samarbeidet mellom hjernehalvdelene. Etter hvert kan barnet klare å leke, lytte og snakke samtidig. På Regnboga erfarer vi at barna bruker kroppen sin i de fleste aktiviteter, de prøver og feiler, prøver ut ulike løsninger og tilpasser seg til nye erfaringer hele tiden. Trening på, og automatisering av grunnleggende bevegelsesferdigheter (gå, løpe, hoppe, danse, skli, gynge, rulle, åle, løfte og bære) er viktig for at barnet skal kunne gjøre flere ting samtidig.

De eldste på gruppa trener mye på å hoppe, fra ribbeveggen på Hoppsasa og fra vinduet på Fantasia. De finner stadig nye steder å hoppe fra eller andre måter å hoppe på. De yngste klatrer i ribbeveggen og sklir ned på sklia. Hopp, eller et skritt ned fra en modul er en populær aktivitet. En annen utfordring for de yngste er å ta seg fram på ujevnt og glatt underlag.

Etter hvert som vi skal bli kjent i nærmiljø får barna motoriske utfordringer ved at de må ta seg fram til de forskjellige stedene. De må ta seg fram i trapper, bevege seg på ulikt underlag, sykle til steder i nærområde. I idrettshallen får de nye erfaringer med de aktivitetene vi legger opp til der.

Vi skal hjelpe barna til å få motoriske ferdigheter for å bli selvstendige.

-         kle på/ av seg selv

-         gå på do

-         gå, løpe, klatre, hoppe, huske, sykle, ake

-         ta tur i aktivitetene

-         danse, kle seg ut

-         gjemselleik

-         få støtte til å prøve seg på nye utfordringer

Vesleskogen

Vi fortsetter å utforske nærområdet til Vesleskogen og beveger oss stadig lengre vekk fra leirplassen ettersom barna blir flinkere til å ta seg fram. Vi prøver ut om de vet retningen til de stedene vi besøker mest. ”Hvor skal vi gå for å komme til : småtrolla, hviteskogen, stubben, den store verden”.

Vesleskogen er et fint sted å møte friluftsliv i hverdagen. Vi vil gi barna gode opplevelser på leirplassen slik at de utvikler positive holdninger til naturen og de dyra som lever i den.

Å være ute i naturen har lange tradisjoner i lokalmiljø og det er også derfor naturlig å bli kjent og fortrolig med å være ute i skogen.

Barn er nysgjerrige av natur og for å utvike dette videre skal vi gjøre barna oppmerksomme på hva de kan finne i naturen ; dyrespor, innsekter, fugler, skyer, regn og snø.

Turer i nærmiljø viser barnet at det er spennende å komme til nye steder for å se hva de kan finne der. Hviteskogen er ganske annerledes enn Vesleskogen og den gir andre erfaringer med sine store steiner og hvite lav.

Vi skal se hva som er i snøen etter at den er smelta. Vi skal gjøre Kim´s lek med naturmaterialer og vi skal lage mat ute.

Å undre seg sammen med barnet er viktigere enn å gi mange rette svar. Barn er nysgjerrige og for at denne evnen skal utvikles videre skal vi støtte barna og være nysgjerrige og utforskende sammen med dem.

   ”Dette vet vi :

     Jorden tilhører ikke mennesket.

     Mennesket tilhører jorden.

     - Mennesket vevde ikke livet,

     vi er bare en tråd i veven.

     Alt vi gjør mot veven

     Gjør vi mot oss selv.”

      Høvding Seathl, 1854

Språk, tekst og kommunikasjon

Med utgangspunkt i konkrete opplevelser i lokalmiljø vil barnet få mange nye ord og nye opplevelser å snakke om. Muligens gjenkaller slike besøk også andre opplevelser barna har hatt fra før, juletrefester, scootermessa etc.

I førskolealderen bygger barnet opp språk og kunnskaper ut fra erfaringer det får i miljøet.

Vi jobber for at barnet skal kunne utvikle et godt talespråk for å gjøre seg forstått i lek og samspill med andre. I naturen lærer barnet en del nye begreper som det kan bruke i leiken.

Når barnet får nye opplevelser er det viktig å snakke med barnet, sette ord på opplevelser, følelser og stemninger. På denne måten får barnet nye ord som det kan bruke i lek og samspill med andre. Barn leker ut ifra konkrete erfaringer. Felles erfaringer inspirerer til leik og samtaler om det de har opplevd. Dette erfarte vi etter turen til Mæl stasjon i høst og på fjøsbesøk på Geirsta.

Vi skal bidra til at barna utvikler sin nysgjerrighet på ord. La barna gjenta ord som blir sagt og stadig tilføre nye ord til språket.

Ved å bruke tall og farger skal vi legge til rette for at barna blir nysgjerrige og får lyst til å begynne å telle og bruke farger i språket sitt. Vi hører stadig ”1,2,3” når de skal hoppe ned fra noe.

Estetiske fag

De estetiske fagene er sterkt knyttet til opplevelser gjennom sanseinntrykk. Eksempler på dette er hvordan ulike farger påvirker oss, hvordan musikk påvirker oss, ulike bygninger og hvordan rommenes utforming er.

Vi bruker forskjellige innfallsvinkler når vi jobber med estetiske fag : forming, eventyr, dans, sang og musikk.

På besøk i lokalmiljø skal vi snakke med barna om de ulike bygningene, hvordan de ser ut, farge, stor/liten, ny/gammel…

Vi skal legge til rette for dramatisering og leik med utgangspunkt i opplevelsene barna har hatt.

Dramatisering av ulike roller som barnet kjenner til sammen med andre barn er ofte grunnlag for vennskap barna imellom. De kler seg ut sammen, smiler, tøyser og ler sammen.

Tradisjoner og kultur preger barnets identitet og ved å bli kjent med kulturen i lokalmiljø bidrar vi til å utvikle barnets identitet og tilhørighet til bygda.

Vi skal presentere barna for lokal musikk, lytte og bevege oss etter musikk.

Tryllesamlinger utvikler lytteevne og iakttakelsesevne. Vi synger sanger ut ifra hva vi tryller ut av trylleeska. Vi bruker ”bukkene bruse” , ”vesle Olle Bolle” , ”lille kattepus” , ”hokus og pokus”.

Vi gjør også noen ringleker : ”bjørnen sover” , jeg gikk meg over sjø og land” , ”alle barna hopper” og ”hode, skulder, kne og tå”.

Dokumentasjon

På Regnboga har vi valgt å ta bilder av barnas aktiviteter og henge noen av dem på veggen. Bildene er utgangspunkt for voksne og barn´s samtale om noe barnet har opplevd, eller steder barnet har vært. Vi viser barnet at vi har sett hva det er opptatt av både ved hjelp av bilder og tekster vi skriver. Bilder gjør at det er lettere for barnet å snakke om sine opplevelser.

Bildene på veggen viser også hvilke aktiviteter som gjøres på de ulike stedene i lokalmiljø.

Vi setter også en del bilder og tekst inn i permen til barnet og dere må gjerne ta permen med hjem slik at barnet kan fortelle dere om sine opplevelser.

Tegninger og konstruksjoner med klosser skal vi prøve å ta bilder av slik at dette bevares.

Anerkjennelse

Ved å gjøre barn oppmerksomme på hva andre barn gjør, sier og lager vil vi påvirke barnet til å bli anerkjennende. Vi skal lære barna å ta tur, slik at alle får prøve seg. Vi ser ofte tendensen til at det er de mest ivrige som ”brøyter” seg fram uten å ta hensyn til at også andre vil prøve seg.

PERIODEPLAN

FOR REGNBOGA

UKE 36–49 2004

Hei alle sammen !

Nå har vi blitt godt kjent med barna deres og brukt tid på å planlegge arbeidet utover høsten.

Hovedarbeidet vårt skal være leik og sosialt samspill. Det vil si at vi legger til rette for leik og sosialt samspill uansett hvilke aktiviteter vi jobber med.

Gjennomgangstema i år blir farger og telling. Vi gleder oss til å vise dere hva vi jobber med, så følg med på veggene på Regnboga og på Fantasia…

Periodeplanen blir heretter skrevet ut etter en fast mal og vil inneholde emner som er viktige arbeidsområder.

Leik

Leik er viktig for barnets totale utvikling. I leken utvikles sosiale ferdigheter, språklige ferdigheter og motoriske ferdigheter. Barna leker en del for seg selv, ved siden av hverandre mens de eldste prøver ut rolleleiken.

Leken er lystbetont og barnet leker for å leke. Det finnes ulike former for lek. De som særpreger 2-3 års alderen er ;

- imitasjon/herming

- gjentakelse

- funksjonslek (bruk av kroppen, bevegelser)

- konstruksjonslek (forme, bygge, kombinere)

- tumlelek med latter, kroppskontakt orden og kaos

- unger som leker i flokk

Leken i denne alderen er ofte preget av mye bevegelse og kroppskontakt. Barnet er på farta ofte med leker på slep. Vesker, kopper, dukker, tog, biler og bøker er noe av det barnet liker å ha med.

Denne typen lek fører også med seg en del konflikter, spesielt inne når mange barn er samlet. Etter hvert som språket utvikles blir det lettere for barnet å kommunisere og konfliktene blir sjeldnere. Dytting, slåing og biting kan forekomme for så å avta etter hvert som ordforrådet øker.

På Regnboga ser vi mye av denne type leik. Den uka vi har vært ute i vesleskogen så vi at barna hadde mindre konflikter seg imellom. God plass og mindre støy gir gode vilkår for leken. På utelekeplassen er ungene også mye på farta med ulike leker, men gruppa har blitt mer samla i ukene som har gått.

Det vi har observert så langt er grunnlaget for hva vi velger å jobbe med videre og hvordan vi skal jobbe. Ved at barnet får positive lekeerfaringer sammen med andre barn vil vi at barnet skal kunne:

-   ta kontakt med andre på en positiv måte

-   gi ideer til lek

-   øke varigheten på en lek

-   begynne å leke rolleleik

Rolleleik : Vi bruker Regnboga og Fantasia mest. Her er det lagt til rette for dukkeleik og huslige gjøremål med koppestell og oppvaskbenk.

Togbane og klosser har vi på Regnboga. Der har vi lagd en smal hylle med mulighet for bygging av togbane langs to av veggene. Vi har tatt bilder av familienes hus og har disse som bakgrunn. Vi skal dra til Mæl for å se på tog og Ammonia.

Vi legger til rette for rolleleik for at denne typen lek er viktig for utvikling av barnets sosiale utvikling, språk, fantasi og kreativitet.

Hver onsdag skal vi jobbe i primærgrupper. Da bruker vi Store Blå, Klosshans og Hoppsasa. Lek på forskjellige rom inspirerer barna til forskjellige typer lek ; motorisk lek, rollelek og konstruksjonslek.

Motorisk utvikling

Barn i 2-3 års –alderen er i rask kroppslig utvikling og evnen til å beherske og bruke kroppen øker. God motorikk gir barnet mulighet for å mestre bevegelser under vekslende vilkår. Barnet bruker kroppen sin i samværet med andre; gå, løpe, hoppe, klatre, løfte, bære, henge og kaste har sammenheng med barnets modning. Disse bevegelsene er grunnlaget for koordinasjon. Finmotorikken hos barnet blir stadig bedre, pinsettgrepet med tommel og pekefinger blir mer presist. Barnet gjentar bevegelser om igjen og om igjen slik at bevegelsen blir automatisert.

Ut ifra barnets utviklingsnivå På Regnboga vil vi at barnet skal få varierte motoriske erfaringer og at det skal mestre kroppen sin til å :

-  ta seg fram i variert terreng

-  kle av/på seg

-  kaste/ta imot en ball

-  klatre i ribbeveggen og hoppe ned

-  holde blyant riktig

-  klippe

-  pusle enkle puslespill

-  ake på haugen og i lysløypa

Barna bruker kroppen sin uansett hvilke rom som er i bruk, de klatrer, springer, åler og kryper. Hopping på madrass er en populær aktivitet og da blir det gjerne hylekonsert også.

Hoppsasa innbyr til klatring, hopping på madrass, hoppe ned fra ribbeveggen, tumle i tummelumsken, henge i ribbeveggen og ulike balleker.

Utelekeplassen gir erfaringer med å huske, sykle, klatre, løpe, hoppe, ake, gå i trapp og å ta seg fram på ulikt underlag.

Vesleskogen gir varierte bevegelseserfaringer og er nok det stedet som gir flest ulike erfaringer tilpasset barnas modning og alder.

Vesleskogen

Friluftsliv gir barnet varierte sanseintrykk og erfaringer med ulike bevegelser på variert underlag.

Skogen har utfordringer tilpasset alle modningsnivå ;

Gå ned/opp, gå over/under, gå over steiner og stubber, ballansere, løpe på ujevnt underlag, hoppe ned fra stubber og steiner, klatre på røtter, løfte steiner og trebiter, bære pinner/kongler/kjeler, henge i huska eller på balansetaua, kaste kongler, pinner og snøball.

Utover vinteren blir gravemaskiner (trerøtter) forvandlet til spennende sklier.

Vi vil gi ungene positive holdninger til friluftsliv og til å være i bevegelse i skogen. Leken er ofte god i Vesleskogen og gir barnet gode leikeerfaringer sammen med andre barn. Delvis fravær av vanlige leiker gjør at barnet utvikler kreativitet og fantasi.

Leirliv: Vi fyrer bål og koker kakao. Noen ganger lager vi mat, det smaker godt med lapper, ostesmørbrød, pinnebrød, pølser eller pannekaker.

I lavvu´n kan barna varme seg, sove en liten lur, spise nista si og vi har eventyrstund der inne.

Bærplukking : I høst har vi funnet mest tyttebær. Ungene er ivrige til å plukke bær både i munnen og i pose. Vi lager rørte tyttebær og koser oss til måltidene.

Leik: I skogen leker ungene godt, de har god plass og støynivået er lavt. De har rolleleik med kjeler, pinner, steiner og kongler. Gode supper, pannekaker, kaffi og kaker er populært.

Gapahuken fungerer som butikk, hyttene er flittig besøkt, røtter og stubber blir til bil, traktor, snøscooter, gravemaskin eller buss.

Motoriske utfordringer: For enkelte av ungene er det fremdeles en utfordring å gå bort til leirplassen. Steiner skal forseres før barnet må opp en ”bratt bakke” og så ned en bakke som ikke er så bratt. Glatte stokker, planker og kvist er ikke alltid like lett å komme forbi.

Balansen trenes opp når barnet beveger seg på ujevnt underlag, balansetau, over stokk og stein, gynger i hengekøya og husker.

Gå på tur: I høst bruker vi mest lysløypa.

Språk, tekst og kommunikasjon

Tilegnelse av det muntlige språket er sentralt for førskolebarns utvikling. Det er derfor viktig å ha et miljø i barnehagen som inspirerer barnet til å bruke språket.

De minste barna kommuniserer mest ved å bruke kroppsspråket. Etter hvert lærer barnet seg mange ord og setninger. Det varierer hvor lang tid det tar før barnet begynner å bruke det muntlige språket i leken. Ved å oppfordre barnet til å bruke ord hjelper vi barnet i gang.

Herming av ord, igjen og igjen er ofte nødvendig for at barnet skal lære ord. Barnet hører hva vi sier, men sier ; hæ? For at vi skal gjenta ordet.

Rolleleik : For å stimulere utviklingen har vi hengt opp bilder av huset som barna bor i. Tog - banen går langs husrekka, tog - stasjonen med tog og Tinnsjøen med ferjene er der også. Vi har planlagt å dra på besøk til Mæl for å ta togene i nærmere øyesyn og derved stimulere til enda bedre rolleleik.

Samtaler: Barn viser tydelig at de er glad for å snakke. Ved hjelp av bilder eller felles opplevelser bruker barnet språket. For noen barn er det lettere å snakke når gruppa er liten.

JEEP for de største barna er en metode for å lære barnet hva ord betyr og hvordan de brukes for å løse konflikter (les om JEEP i primstaven).

Vi vil hjelpe barnet til å bli oppmerksom på det andre barn sier. Lære å lytte og forstå det andre formidler og erfare at det er lurt å ”prate sammen”.

Eventyr, sanger og rim : Vi forteller ulike eventyr, synger barnesanger og gjør rim og regler sammen med barna. Lærer barna å lytte og å fortelle sjøl/synge sjøl.

Trylling : Utover høsten blir det trylling om ettermiddagen. Ulike figurer bor i trylleeska og er utgangspunkt for sanger og regler.

Praksisfortellinger : Vi skriver ned episoder fra hverdagen. Teksten leses for barna og settes i permen. Vi vil at barnet skal få positive erfaringer med å bruke språket til å kommunisere med og at det barnet sier er viktig, også for andre.

Estetiske fag

Estetiske fag omfatter musikk, bevegelse, forming og drama. Ulike opplevelser knyttet til kultur og identitet er viktig.

”Kreativitet og oppfinnsomhet står i nær sammenheng til tilegnelse av kunnskap. Ferdigheter og holdninger i vid forstand. All kreativ utfoldelse innenfor det estetiske området er også kommunikasjon. Gjennom forming, musikk, dans, bevegelse og rolleleik meddeler barnet seg til omverdenen, (Rammeplan for barnehagen).”

Vi har valgt å jobbe med Regnbuens farger i gjennom hele året. Vi har erfart at barnet i denne alderen blir opptatt av likheter/ulikheter, farger og tall. Ved hjelp av aktiviteter med maling, kitt, sanger og eventyr jobber vi med de ulike fargene. Vi ser etter den aktuelle fargen i naturen, på barnas tøy, barna får erfare å bruke vannfarger på forskjellige måter; fingermaling, male med pensel på papir, steiner, kongler eller pinner, blåse såpe - bobler og blande ulike farger.

Vi bruker Regnbuens farger til å skape ulike stemninger inne på Regnboga. Bare kom inn og se hvordan rommet forandrer seg ettersom hvilken farge vi har om !!

For å finne ut hva barnet lærer i løpet av året skal vi kartlegge hvilke farger og tall barnet kan nå i høst og hva de kan til våren.

I løpet av året vil vi at barnet skal:

-   få begynnende forståelse av tall og farger

-   få erfaring med vannfarger og kitt

-   kunne synge noen barnesanger

-   bevege seg til musikk

-   kle seg ut

-   ta ulike roller i leken

-   være med og dramatisere eventyr (bukkene bruse)

Det blir foreldremøte tirsdag 19. 10

hvor resultatene fra bruker -undersøkelsen fra i vår blir presentert. Etterpå skal vi sammen se på forbedring av enkelte punkter.

Innkalling på tavla….

Fikk du ikke sett videoen fra i høst ?

Det er fremdeles mulighet, bare si ifra når du leverer så gjør vi det klart til hentetid…

Hvis alt går som planlagt begynner vi med foreldre - samtaler i slutten av oktober….