Periodeplan for vinteren og våren 2006

Evaluering av tilvenningen: I høst passa det sånn at vi fikk tatt tilvenningene over en noe lengre periode, og det fungerte veldig bra. Det er en ny og spennende situasjon for alle parter. Ei mor sa det sånn; ”det er nok helst jeg som er på tilvenning”!

Med tryggheten det er å ha en av foreldrene med seg de første dagene utforska barna Veslebu, uteområdet og oss. Når så dagen kom da barna skulle prøve seg aleine, var de blitt så trygge på oss og nysgjerrige på miljøet at dette i de aller fleste tilfellene gikk uten en eneste protest! Vi opplevde at barna jevnlig var bortom bildene av familiemedlemmene på veggen. De pekte og vi prata sammen om mor og far etc. Utover høsten og vinteren har vi observert den samme gleden og stoltheten når barna ser familiebildene sine! Barna føler at foreldrene på en måte er ”med” i barnehagen! Forskning på området sier noe om viktigheten av at barnet har med seg ”en overgangsgjenstand” fra hjemmet til barnehagen. Det kan være et kosedyr som betyr mye for barnet, nisteboksen og familiebildene. Bildene har i vårt pedagogiske arbeid også noen andre viktige funksjoner i forhold til språkutviklingen og dialogen med de andre på gruppa. Mer om dette seinere i planen.

Evaluering av måla vi har satt opp for barna i vårt pedagogiske arbeid:

Mangfold:

- er positive og åpne til å møte nye mennesker, aktiviteter og situasjoner.

Å være trygg og tilvendt på Veslebu er første steget på veg videre i forhold til dette målet og det er det ingen tvil om at vi har oppnådd med alle de små!

I forhold til å møte nye mennesker ser vi barna er blitt trygge og nysgjerrige på å møte de andre foreldrene. Nå sier de både ”hei og ha de”, noen vinker og andre går bort og tar kontakt. De andre barna og voksne på Vesletun kommer de også i kontakt med både ute eller inne,  når vi samarbeider avdelingene imellom. Vi observerer at dette ikke har bydd på problemer. Barna er trygge, åpne og positive i forhold til møtet med menneskene og disse situasjonene. Det har vært og er fremdeles noen sykemeldte på Veslebu så barna har forholdt seg til vikarer også uten at det har bydd på problemer som vi har kunnet se. Vi har beveget oss litt rundt omkring i Vesletun. Vi har vært på Klosshans, Hoppsasa og Regnboga ikke bare for å oppleve andre rom og andre muligheter, men også for å dele barnegruppa og jobbe med tre, fire barn pr. voksen.

I forhold til nye aktiviteter som å bli malt til hånd- og fotavtrykk ser vi at de er undrende men likevel positive og åpne til å gjøre det. Andre fingermalte og vi opplevde det på samme måten med de barna. Barna opplever forskjellige situasjoner og aktiviteter gjennom de ulike årstidene og værforhold. Dette vet de å utforske. Noen bruker litt tid på å observere først, mens andre er i full sving fra første stund!

Identitet:

- opplever at voksne og barn setter pris på en

- deltar i samspill med andre

- har positivt selvbilde og positiv holdning til egen evne til å lære

Identitet handler bla. om å bli sett og tatt på alvor av de voksne gjennom dagen.

Barna opplever at de blir sett og satt pris på av voksne og barn i barnehagen ved at de blir tatt imot med et koselig hei og at navnet til barnet blir nevnt av den voksne. Barna kommer smilende til og gir hverandre ofte velkomstklemmer og adjøkoser på ettermiddagen. De deltar i leiken med de andre barna på gruppa og leik/samspill med de voksne. De voksne er lydhøre og tar signaler fra barna om hva det er de trenger akkurat nå; fangkos, trøst, sang, (når de går og prikker den ene fingeren i handa vil de ofte synge) oppmuntring, grenser, få veiledning og støtte når ting går i stå etc.

Barna deltar i samspill med andre barn i løpet av dagen gjennom leiken; herming, turtaking, (borte titt tei) parallelleik, flirekonsert, kroppslig tumleleik og begynnende rolleleik. Eksempler på dette: Begynner et barn med å løpe frem og tilbake har du straks alle med. De har det så gøy, smiler, ler og lager ofte litt vel høye skrike-lyder! Dytte på små-stolene eller små-krakkene, klatre, rulle hoppe på madrassene og fra modulene er en annen av leikeaktivitetene som fenger barna i fellesskap. Det er fryktelig spennende å gjemme seg for hverandre bak forhenga. Så titter de frem selv etter en liten stund eller de blir funnet av andre som titter inn. Mye latter og godlyder hører vi når barna er opptatt av denne leiken.

Ved familiebildene på veggen samler de seg rett som det er. De peker på hverandres bilder og gjenkjenner pappaer, mammaer og søsken. Der hvor det er dyr med på bildene blir det pekt og sagt navnet på dyret. Noen har traktor,  andre har scooter eller ski med på bildene. Bildene er som spennende bøker for barna, der samles de, snakker sammen og opplever at andre barn også setter pris på deres egne familiemedlemmer. I språkutviklingen er det sånn at barna gjerne snakker om det som er kjent for de, derfor enda en positiv ting i forhold til bildene!

Ute ser vi også mye herming av aktiviteter, men her blir barna ofte mer konsentrert av å mestre og bevege seg på ulike typer underlag også i forhold til ulike typer sko og klær. Utelivet og årstidene gir i seg selv også mange variasjoner som barna blir opptatt av å utforske aleine.

Flirekonserter har vi ofte ved matbordet, spesielt når vi skal ha Biola. Alle stormer til bordet, klatrer opp på stolene, det kommer gledesutbrudd og begynner en å tromme av glede så har vi hele gjengen med på det med latter smil og glede! Trommingen på bordet blir gjerne supplert med; cola, ola, lola eller iola, som barna uttaler det som. Et annet eksempel på samspill/ herming og som ender opp med flirekonsert er når et barn sitter ved bordet og begynner å riste på hodet. På et blunk er dette oppfatta av de andre som følger på. Barna ser på hverandre mens de gjør det, lager lyd, smiler og ler. Småbarnsforskning viser til at dette er de aller minste sin måte å kommunisere sammen på og ha det sosialt ved matbordet. Dette er ikke så vanskelig å forstå når vi vet at på dette alderstrinnet ikke er like lett å fortelle en god vits som alle kan le av!!

Begynnende rolleleik ser vi mye av når barna vinker ha det og har tatt på seg hatt, sko, veske rundt nakken og kanskje triller på en dokkevogn for så å forsvinne inn på Vesleblå. De setter seg på de gule modulene og kjører bil og vi har kjørt buss med tripptrapp stolene på en lang rekke. Det verbale språket er viktig i den videre utviklingen av rolleleiken. Alle barna på gruppa sier en del forståelige ord, flere og flere har begynt å si små setninger, og andre er kommet så langt at de forteller både om fortid og fremtid.

Foruten den daglige omsorgen har barna samspill med de voksne når vi tar del i aktiviteter og leiken. Går en voksen inn på Vesleblå er de der med en gang. De går etter spente og forventningsfulle og fryder seg stort når den voksne er med på herjeleik. Noen sier klart i fra med verbalt språk hva de ønsker, mens andre barn signaliserer med gester og bevegelser hva de ønsker seg. Rett som det er prikker barna fingeren i handa og ønsker å synge. Så kan det pekes på hylla med bøker eller puslespill.

Små barn som får dekt sine grunnleggende behov gjennom kjærlighet, trygghet, mat, søvn og som får lov til å være utforskende gjennom leiken og samvær med andre mennesker utvikler et positivt selvbilde. Vi mener barna på Veslebu er i fin utvikling i så måte. Det er ei flott gruppe som er lystne på livet og utforsking. Vi ser hvordan de mestrer mer og mer selv, alt fra å klatre opp og ned fra tripptrapp stolene, spise og drikke selv, bevege seg rundt omkring på uteområdet og over stokk og stein, fylle bøtta med sand, vann eller snø, pusle puslespill, kle av og på seg noe av tøyet, begynne å lage forståelige ord og setninger etc.

Nysgjerrighet:

-         opplever at det er moro å være nysgjerrig og utforskende

-         er i stand til å utforske og bruke sin nysgjerrighet

-         erfarer at ved å undersøke/være nysgjerrig får de nye opplevelser

Når vi observerer barna med sine daglige gjøremål dvs. leikeaktiviteter som beskrevet ovenfor, ser vi hvor moro de har det og hvor mye glede dette gir dem.

Å plaske i søledammene i høst eller å fylle bøtter og kar med spade ser vi barna har enorm glede av. Da snøen kom var det utrolig mye moro ved å utforske dette fenomenet; smake på den, legge seg ned i den og begrave beina, spa i den, kjøre med biler i den og ake full fart i akebakken.

Barna på Veslebu er så positive og har så godt selvbilde at de utforsker og prøver ut seg selv og omgivelsene dagen lang som også beskrevet før.

Barna erfarer og får nye opplevelser ved for eksempel å dytte tripptrapp stolen bort til vinduet, klatre opp og se ut på bilene og kanskje også oppdage kjentfolk der ute. Å være nysgjerrig på hønsegården gir nye opplevelser som å høre hønene kakle, hanen gale, plukke gress som dyra spiser og kanskje bli hakka litt på fingeren. Gå ned i skogen bak hønsegården gir nye opplevelser som; å ta seg frem i bakke på ulendt underlag, båten, (klatre opp i og komme seg ut av den) gråtass, (oppleve hvor hardt og kaldt metallet er og hvordan dekka er å ta på)deilig fin og myk sand på skogbunn, kongler, barnåler, tørre blader, myk mose, harde steiner, vinden som suser i tretoppene, skogens ro etc.

Dokumentasjon:

-         erfarer at det de foretar seg er betydningsfullt

-         opplever positivt fokus på seg selv og utvikler sitt selvbilde

-         har mulighet til å gjennkalle sine tidligere erfaringer

Barna er veldig stolte og glade når de ser bilde av seg selv på veggen. Der samler de seg gjerne og peker, ler og setter ord på det de ser. De gjenkaller tidligere opplevelser og erfaringer gjennom å bli presentert de laminerte bildene i sin egen høyde. Bilde av  ”Karius og Baktus forestillingen” vi var med på blir jevnlig kommentert og pekt på, pepperkakebaksten, leiken og aktivitetene gjennom dagen og familiebildene selvfølgelig.

Det hender også at vi henger opp bilder i garderoben, og da kan barn og foreldre ta en prat sammen og barna kan gjenkalle opplevelsene.

Anerkjennelse:

-         har en positiv holdning til voksne og andre barn

-         får trening i å ta hensyn til hverandre sånn at alle føler seg trygge

-         opplever at deres motivasjon blir i varetatt

Barna har gjennom ulike opplevelser og erfaringer fått en positiv holdning til de voksne i barnehagen. De voksne har barnet i fokus både mht. å være tilstede, gi trygghet, oppmuntre, støtte, trøste og sette grenser for hva som er tillatt og ikke. Ved å ha tilrettelagt miljøet til en utviklende lærings- og leikearena opplever barna at det er fint å være her sammen med oss.

Barna har med de utallige positive erfaringene gjennom leikeaktivitetene i samspill med de andre barna fått en positiv holdning til andre barn. Viser til eksempler skrevet tidligere.

Barna får trening i å ta hensyn til andre barn på gruppa gjennom de ulike grovmotoriske aktivitetene. For eksempel må de vente på tur når de klatrer opp på moduler, små krakker etc. for å hoppe. Når de tumler over og rundt hverandre på madrassene på Vesleblå, lærer de seg å trekke seg vekk når et barn signaliserer på en eller annen måte at det ikke vil mer. Ved løpingen frem og tilbake fra Veslebu og Vesleblå lærer de seg å ta hensyn ved å unngå og kollidere eller dytte borti hverandre. Barna får trening i at det ikke går an å ta leiker fra hverandre, men at det fins andre tilsvarende leiksaker som er ledige.

Barna fungerer veldig godt sammen. Når man vet at de på dette stadiet er egosentriske, syns vi det er utrolig lite konflikter! Lugging, biting og kloring forekommer veldig sjelden. Det hender noen tar leker fra andre og dytter litt, men det er en flott fungerende gruppe også sammenlignet med grupper fra tidligere år!

Ved at vi har holdningen til at barn må få utforske verden rundt seg, det vil si alt fra pusslespill, søledammer, gå aleine ned til Gråtass, bruk av kroppen i allsidige og daglige aktiviteter ute og inne vurderer vi at deres motivasjon i det store og hele blir ivaretatt. Det avspeiler seg vel også i ivrige, glade og tilfredse barn.

INNHOLD OG AKTIVITET UTOVER VINTEREN OG VÅREN:

Vi har de samme overordna måla (fra MINDA) i vårt videre pedagogiske arbeid på Veslebu. Med følgende endringer og tillegg i innhold og aktiviteter i forhold til i høsthalvåret, vil planene våre fremover se ut som følger;

Vi er ute, nyter og sanser vinteren så lenge det varer. Vi aker, tar oss turer ned i skogen, bruker bøtte og spade, laster opp snø på traktorhengerne, former i snø, smaker på snøen, kjenner den er kald etc. Noen av barna har også med seg ski som blir prøvd litt.

Etter hvert vil våren vise seg og da står denne for tur til å sanses. Sola kjennes varm og god ut, av med noe av vintertøyet, vi hører fuglene kvitrer, vi opplever snøsmelting, is og kram snø, vann og søle. Eter hvert ser vi naturen rundt oss begynne å spire og bli grønn. Mange spennende opplevelser som gir barna ulike erfaringer, nye ord og begreper.

Når det etter hvert blir mindre tøy å ha på vil vi veldig ofte gå ut en tur om ettermiddagen også. Vi er så heldige å ha en sauebonde fra Tessungdalen på gruppa, og har derfor tenkt å besøke han på Bjørnerud når lamma er kommet. En tur til Nørstegard har vi også tenkt oss, kanskje besøke et av barna som bor der. Til sommeren når Amalie har permisjon for å drive Kalhovd Turisthytte tar vi oss en tur for å se hvordan hun har det på fjellet. Barna på gruppa er nå såpass store at vi mener det er viktig også å gi dem flere opplevelser utenfor ”gjerdet”, noe rammeplanen for barnehager også sier en del om. Turer i skogen vil også stå på programmet, vi har jo småtrolla borti skogen, vi har alle de små musene foreldrene lagde på foreldremøtet som også må også finne seg et sted i skogen. Trerøttene er også veldig populære å klatre på og kjøre med!

Inne vil vi gjøre følgende i tillegg til den grovmotoriske leiken og tumlingen som er overordna aktivitet hos oss;

Bruke romma på huset når vi ikke er ute. Det blir mer ro over leiken når en deler barnegruppa. Dette gir også barna mer variasjon, og de gjør seg enda bedrekjent i barnehagen. de aller fleste vil flytte over til Regnboga når høsten kommer.

I forhold til Rammeplanen og Minda skal vi sørge for at barna opplever mangfold i hverdagen sin. I tillegg til ovenfor nevnte aktiviteter vil vi legge inn fingermaling som formingsaktivitet. Det er en flott sanseopplevelse, spennende og moro og skape noe som barna kan få med seg hjem.

For å øke mangfoldet vil vi legge mer til rette for musikk og bevegelse enne tidligere. Vi har diverse musikk på CD.

Vi har supplert med følgende sanger som blir kopiert og puttet i permene til barna;

-Med krøllet hale…..

-Hoppe hoppe hare (sang med tegn)

-En liten grønn frosk

-Lille bukken Bruse

-Jeg har et hode

-Jeg gikk meg over sjø og land

-6 små ender

Barna spør en del etter bøker og de eldste er veldig ivrige etter å se og prate om tegningene i bøkene. Ser at det er et behov, spesielt blant de eldste til aktiviteter av denne typen. Vi  har noen billedbøker vi bruker å lese med barna. Dette blir en voksenstyrt aktivitet da det gir en fin kontakt med barna, gjør dem enda mer nysgjerrige og interesserte i bøker og gir dem mulighet for å utvikle begreper og språket sitt. De første bøkene til barna med tjukke ark leser de selv.

Formiddagsmaten (2. måltid) vil noen ganger bestå av havregrynsgrøt, byggrøt eller brødmåltid hvor barna selv prøver å smøre maten sin! Vi har hatt noen prøverunder og begge deler var veldig vellykket! Dette er også en bit av mangfoldet i aktiviteter og ikke minst viktig for barna å lære seg å mestre dette selv. De er så stolte når smøret ligger i små kladder på skiva og det smaker så godt når en selv har fått velge pålegg.

De eldste barna på gruppa vil vi prøve å motivere til å sitte litt på do. Enkelte har kommet så langt og gjør litt på do, sånn at her kan barna se og lære av hverandre.

Vi bruker noe tegn til tale på gruppa, så hvis barna deres kommer hjem og gjør forskjellige tegn sammen med språket vet dere hvorfor.

Litt info til slutt:

Trude er for tiden  25% sykmeld og, Laila 50%.  Liss er kommet tilbake så hun og Jan er fast på gruppa når Laila og Trude er borte. Beate har også vært litt innom som vikar.

Barna er veldig trygge og tillitsfulle overfor alle de voksne på Veslebu.

Uke 12 blir det Magisk uke i Vesletun, så da kan litt av hvert skje!

Torsdag 23.03 blir det familiekveld på jordet ved Prestegardsfeltet fra kl 16.30. Mat, aking, ski og leik står på programmet. Se nærmere plan i garderoben.

Fredag den uka skal Veslebu og Regnboga i idrettshallen og vi har invitert de små på Furuheim og fra Hovin barnehager også.

Vi ønsker velkommen til hyggekveld for foreldre på Veslebu onsdag 5. april, og vil vise litt film fra gruppa, enkel bevertning og prat.

Vi på Veslebu ønsker dere fortsatt et godt vinterhalvår!

PERIODEPLAN VESLEBU HØSTEN OG JULEN 2005.

Planleggingsdokumentet MINDA står for; mangfold – identitet – nysgjerrighet – dokumentasjon – anerkjennelse og erstatter femårsplanen vi tidligere jobbet etter. MINDA er et felles planleggingsdokument for barnehagene i Tinn. Den tar utgangspunkt i overordnet Rammeplan.

Veslebu har utarbeidet følgende mål for barna mht. vårt pedagogiske arbeid;

 MANGFOLD

-         er positive og åpne til å møte nye mennesker, aktiviteter og situasjoner

IDENTITET

-         opplever at voksne og barn setter pris på en

-         deltar i samspill med andre

-         har positivt selvbilde og positiv holdning til egen evne til å lære

NYSGJERRIGHET

-         opplever at det er moro å være nysgjerrig og utforskende

-         er i stand til å utforske og bruke sin nysgjerrighet

-         erfarer at ved å undersøke/værenysgjerrig får de nye opplevelser

DOKUMENTASJON

- erfarer at det de foretar seg er betydningsfullt

- opplever positivt fokus på seg selv og utvikler sitt selvbilde

- har mulighet til å gjenkalle sine tidligere erfaringer

ANERKJENNELSE

-         har en positiv holdning til voksne og andre barn

-         får trening i å ta hensyn til hverandre sånn at alle føler seg trygge

-         opplever at deres motivasjon blir ivaretatt

TILVENNING - TILKNYTNING -TILHØRIGHET

Det er 4 barn som har vært her fra i vår, resten av barna er nye i høst. Tilvenningen vil strekke litt ut i tid, og sistemann begynner ikke tilvenning før 1. november. Gruppa består av 11 barn som har fra 3 til 5 dagers plass.

Barnas første møte med barnehagen er viktig. Derfor har barnet en egen tilknytningsperson som har ansvaret for barnet de første dagene. Denne har ansvar for å ta i mot barn og foreldrene, legging, bleieskift, mat og være i nærheten av barnet når det gjør seg kjent både inne og ute.

God tilknytning er en forutsetning for at barnet skal komme videre i utvikling og blir derfor vektlagt spesielt.

Bilder av barna og deres familie på veggen på Veslebu er med på å skape tilhørighet, men er også med på å stimulere språket fordi barnet gjerne forteller om det som er kjent.

De som ikke kan prate enda hopper opp og ned og babler i vei.

Vi ser at barna benytter disse bildene veldig mye, ikke bare sine egne, men de er også opptatt av de andres, og kjenner navn på både kjæledyr og personer.

SMÅBARNSLEK OG SAMSPILL

Barn bruker mye tid på å leike, ved siden av andre barn og sammen med andre barn. "Viktige egenskaper som empati, kreativitet, åpenhet og en positiv selvoppfatning utvikles særlig gjennom samspill med andre "

 (jfr. Rammeplan).

Småbarnsleiken er spennende og forutsetter voksne som har kunnskap om den, legger til rette for den og ivaretar den.

Kjennetegn ved småbarnsleik

 Leik er barnas væremåte. Barnet "gripes" av den og gjør at barna får lyst til å være sammen. Leiken styrker fellesskapet barna imellom.  De minste barna har stor utholdenhet i etterligning og gjentakelse. "Småbarnsleik er bevegelse i mange retninger, både kroppslig, tankemessig, følelsesmessig og dermed opplevelsesmessig og sosial

¤ Flirekonsert

Sosial og musikalsk leik med smil, latter, glade rop og lyder fra banking og dunking med hendene. Barna på Veslebu tar ofte initiativ til denne typen leik - spesielt ved (mat)bordet.

¤ Herming

Barna vil gjerne ha det samme som - eller gjøre det samme som en annen. Lek gjennom imitasjon danner grunnlaget for sosial fantasileik.

¤ Kroppslig tumleleik

Barnet er i bevegelse og bruker hele kroppen sin i leik og samspill med andre barn. Varierer mellom orden og kaos. Grovmotorisk leik som kan være preget av hurtig kroppslig bevegelse. Leiken er sosial og med kroppslig utfoldelse kommer latter, lyd, rytme og sang.

Vi har tatt hensyn til dette ved å ha rikelig gulvplass og legge opp til aktiviteter der barna kan være i aktivitet med hele seg, både inne og ute.

¤ Gjensidig leik

To eller flere barn i gjensidig samspill. Har og tar tur, borte - titt- deg og gjemsel. Grunnlag for senere sosial fantasileik og liksomleik.

Vanlig i 1 - 2 års alderen.

¤ Parallell leik og samleik

De minste barna leiker for det meste ved siden av andre barn, innimellom kan de leike sammen med et annet barn. Da ser vi ofte blikkontakt og herming.

Etter hvert som barnet blir større og utvikler seg klarer barnet å leike lengre og lengre sekvenser sammen med andre barn. En oppmerksom voksen kan hjelpe barnet inn i leiken igjen hvis det stopper opp.

¤ Rolleleik – fantasileik

To eller flere barn som har ulike roller i leiken.

Barna samarbeider om leiken. Vanlig fra 1 1/2 år og oppover.

¤ Skjør

Småbarnsleiken er skjør og går fort i oppløsning hvis den stadig blir avbrutt eller forstyrret. Et begrenset utvalg av småleker er med på å bevare leiken.

Barna finner noen å leike med istedenfor noe !

Voksne som holder seg i ro og som har barnet i fokus gjør at leiken får gode vilkår.

INNHOLD OG AKTIVITET

Leik, grovmotorisk aktivitet, språk, samspill og kommunikasjon;

I det pedagogiske arbeidet med ett og toåringene konsentrerer vi oss om ”de store linjene” i innholdet. Måten vi gjør det på er å velge ut hva som er mest viktig for aldersgruppa. Vi har valgt å fokusere på aktiviteter som leik og samspill, noe som også er sentralt i Rammeplan for barnehager. I forhold til kjennetegn for småbarns leik ser vi at bevegelse og fysisk aktivitet også er viktig. Vi har ikke ukeplan med oversikt over hva som skal gjøres hver dag. Vi vil gripe fatt i her- og nå situasjoner, verne og støtte opp om det barna selv holder på med. Videre vil vi legge til rette for aktiviteter ettersom det passer på gruppa.

Periodeplaner fra Veslebu vil inneholde en evaluering av arbeidet i forrige periode samt hva vi skal jobbe med i neste periode.

Arbeidet vårt på Veslebu vil bære preg av tilrettelegging for tumling og grovmotoriske aktiviteter i samspill med de andre barna. Noen barn mestrer flere av de grunnleggende bevegelsene (rulle, gå, springe, klatre, hoppe etc.) og har fysisk og sosialt utbytte av å tumle sammen med jevnaldrende. De får trening i å tåle fysisk nærkontakt med andre barn, ta hensyn, vente på tur, utvikle og bli tryggere på de grovmotoriske aktivitetene. Denne leikeformen, som er naturlig for barn, gir dem også enorm glede og spenning. Andre igjen er i ferd med å lære å gå.

Foruten den mer grovmotoriske tilretteleggingen, har vi sko, vesker og hatter.Dette er nyttige og morsomme leikesaker som stimulerer til begynnende rolleleik, fantasi, språkutvikling, koordinering, (øye-hånd og øye-fot) herming og samspill.

Den voksnes bruk av det verbale språket gjennom hele dagen er god språkstimulering! Barn forstår det som blir sagt før de kan uttale ordene selv. Derfor viktig at språket blir brukt i sammenhenger som barnet er en del av og at man snakker med barnet. De fleste barna på gruppa har kommet så langt motorisk at tiden er inne for barnet/hjernen å konsentrere seg om det verbale språk.

Noen formiddager vil vi tilrettelegge for leik i liten gruppe. Vi kommer i tillegg til Veslebu å benytte oss av andre rom på huset og vil tilrettelegge for både grovmotoriske og rolige aktiviteter i nært samspill med den voksne og andre barn.

Estetiske fag;

Hver ettermiddag har vi en tryllestund. I trylleesken er det Bukkene Bruse, en krokodille, fem små apekatter, et lite lam, trollet Olle Bolle m/familie og ei skjære. Noen av disse er laget av foreldrene.

Vi bruker dette som visualisering til sanger og regler. Tryllestaven med trylleformelen Hokus Pokus gjør denne stunden litt magisk og veldig  spennende for barna.

Sangene og reglene vi vil bruke i høst:

- Bake kake søte

- Bake, bake, bake

- Trill, trill, trall

- Trille, trille ballen

- Tøffe, tøffe toget

- Nede på stasjonen

- Ri, ri på islandshest

- Olle Bolle

- Fingrene våre spiller vi på

- Lille Petter edderkopp

- Bæ, bæ lille lam

- En liten kylling

- Hode, skulder, kne og tå

- Kråka skulle koke grøt

- Tommeltott, slikkepott…..

- Gå i skogen’

- Titill, tåtill

- Panneben, øyesten……..

 (disse blir puttet i permen til barna.)

Barna vil også bli introdusert for ”rolige” aktiviteter som; kitt, fingermaling, tegning og leik med sand og vann.

Ute;

Vi velger å gå ut rette etter 1 måltid. Straks ett barn blir kledd på står de andre klar for å bli med ut. Vi vil benytte oss av hele uteområdet i tiden fremover. Skogen bak dyregården gir kjempe muligheter til stimulering på så vel det fysiske - som på det sosiale – språklige - og estetiske plan.

Noen dager drar vi også på tur bort til ”Småtrolla” i skogen. Det er noen steintroll som bor under ei gammal rotvelte. Noen av disse ble laget av foreldrene i høst. Da ble det også laget noen mus, og vi vil finne en egen boplass i skogen for dem, slik at dette også blir et referanseområde og dra til. Barn og natur er en god og naturlig kombinasjon, noe forskning også støtter opp om.

På uteområdet er sand og vann, trillebårkjøring og utprøving av de små syklene populært.

Når vinteren etter hvert kommer dukker det opp nye muligheter for utforsking i naturen og av elementet snø og alle de ulike aktivitetene barna kan prøve ut.

Kråkereiret kommer til å bli flittig brukt, den stimulerer primærsansene samtidig som det er sosialt og beroligende!

Dyregården med hønene og kaninene er attraktivt for de minste.

Her foregår det mye mating, og samtaler med dyra og hverandre.

Dyregården fungerer også fint som avledning dersom barnet er litt lei seg når foreldre forlater det etter tilvenning.

Jul:

Vi vil legge vekt på å skape stemning på Veslebu med dempet lys, stearinlys, tenne adventslys og lese Inger Hagerups adventvers, musikk, nisser og litt annen pynt. I trylleesken dukker det opp nisser og andre figurer som kan assosieres med sanger, vers eller rett og slett skape stemning i seg selv.

Vi lager en julepresang til pappa og mamma sammen med barna. Pepperkakebakst blir det for alle små i løpet av uke 49. Julebord med deilig mat til 2. måltid (etter soving) torsdag 15.des. På tirsdag 20.des. koker vi grøt og setter ut litt til nissene i skogen. De pleier å ”snuse” opp grøten til alle barns store begeistring!

Litt info til slutt;

Beate Haukedal og Jan Bakkhus vil bli brukt som vikarer hos oss ved behov. Liss blir borte en lengre periode i høst, og derfor vil dere treffe en del på Jan og Beate. Kjetil  og Håkon  har nettopp begynt hos oss. Vi ønsker de og familiene deres velkommen i Vesletun.

Nå som vinteren endelig er kommet minner vi dere på å se til at barna har gode varme poser og gjerne (ull) tepper til å pakke dem inn i når de skal sove ute. Fint med en ekstra lue og votter til bruk i vogna, det hender tøyet blir vått når vi er ute før legging.

På snora over kurvene i garderoben henger det tøy som vi ikke vet hvem eier, lurt å ta en titt innimellom.

Ønsker dere alle også en fin førjulstid. Hilsen oss på Veslebu.

Evaluering av vårhalvåret 2005

Vi har hatt et fint vårhalvår på Veslebu. Barna er glade for å komme i barnehagen, de syns jo det er fint å treffe igjen leikekameratene sine. De er blitt så trygge på hverandre og leiker og tumler om hverandre på Vesle blå uten særlig konflikter. På Veslebu ser vi en begynnende rolleleik. De tar på seg hatt, sko og veske, vinker og sier ”ha de”. Da er de klar for en tur på butikken rundt hjørnet. ”Kjøpe is”, sa et barn her om dagen.

Barna fungerer godt sammen i gruppa. De trøster, koser, klapper og sender biter med frukt til hverandre rundt bordet, og venter på sin tur uten hyl og skrik.

De fleste barna vet godt hva de andre barna og voksne på Veslebu heter. Mange kan si navna og andre peker. Det verbale språket har utviklet seg til å bli flere og flere forståelige ord. Vi ser enkelte har begynt å bruke orda i leiken med de andre barna.

En periode jobba vi med en liten gruppe inne på formiddagen mens de andre var ute. Dette hadde fin effekt for å gi barna god personlig oppfølging og ro rundt aktivitetene. Da det blei deilig vår vær, og barna så sterkt signaliserte at de ville ut, tok vi smågrupper ut i skogen for å oppnå samme effekt. I tillegg fikk vi naturopplevelsen og den motoriske utfordringen. Det fungerte bra og var populært hos barna. ”Tungt,” sa et barn som var kommet opp på toppen av den bratte bakken i lysløypa (akebakken) og henvendte seg til nestemann som var på veg oppover.

Vurdering om vi har nådd måla i forhold til:

Mangfold; Barna er åpne i forhold til møte med nye mennesker i Vesletun. De betrakter de andre voksne og barna på huset, og det er spennende å være sammen ute eller inne på andre avdelinger i blant. På badet treffer vi ofte på voksne og barn fra Regnboga og Heidi stikker innom oss på Veslebu i ny og ne. Ved sjukdom og permisjoner  har vi hatt vikarer inne hos oss og etter litt observasjon er de godtatt av barna.

Barna er positive og interessert i forhold til å leike/utforske andre rom på huset. Dette skjer helst i planlagte aktiviteter fra vår side men også spontant når ett eller flere barn tar seg en liten runde på egenhånd!

Turer utafor gjerde var litt uvant den første gangen, men det er nå kjempepopulært å gå/leike i skogen, opp til trerøttene og rundt lysløypa.

Identitet; Barna opplever at de blir satt pris på av voksne og barn i barnehagen ved at de blir tatt imot med hei, av og til en klem, for så å bli tatt med i leiken av de andre barna. Noen ganger er det oppgaver som skal gjøres sammen med den voksne eller så er det litt kos på fanget som er behovet.

Barna deltar i samspill i løpet av dagen med andre barn på gruppa gjennom parallelleik, samleik, hermeleik og turtaking

 Barna har samspill (dvs. positiv kontakt med turtaking og anerkjennende kommunikasjon)  med de voksne i den daglige omsorgen og diverse aktiviteter. Å bli med den voksne aleine eller to og to på badet for å skifte bleie er veldig populært.

Barna har positivt selvbilde når en ser hvor glade, fornøyde, nysgjerrige, ivrige og tillitsfulle de er. De viser ”tilstanden” med hele kroppen og væremåten sin. Det positive selvbilde henger nøye sammen med bla. mestringsopplevelser som igjen gir positive holdninger til egen evne å lære. I forhold til denne aldersgruppa er det de grovmotoriske aktivitetene som;  å klare å klatre opp og ned fra stolen, leike med ball, ta på seg hatt, veske og sko, klatre/tumle på modulene og mattene, rulle, hoppe, gå i skogen og på ulendt underlag, bøtte, spade, sand, vann etc. som gir den optimale stimulans de trenger og har glede av.

Nysgjerrighet; Barna er i stand til å utforske, bruker sin nysgjerrighet, opplever at det er moro å være nysgjerrig og utforskende når de ikke blir hindret i å ”utfolde” seg i vanndammen, gå opp på og ned fra gråtass, oppi og ut av båten, studere maurtua og andre natur fenomener, når de klatrer opp ribbeveggen, ta på og av vannkrana og ”vaske” hendene etc.

Barna erfarer og får nye opplevelser ved å  lære om vannets egenskaper, bli våte og kjenne det kalde vannet på kroppen.

Ved å oppsøke maurtua kan man ved siden av å beundre så mange småkryp på en gang også få erfaring med at de kan klatre på pinnen, på buksene våre og bite litt.

 De erfarer hvordan metallet gråtass er laget av kjennes ut, kaldt og hardt. De erfarer hvordan gummidekka kjennes ut og hvordan det føles å kjøre høyt oppe på gråtass i skogen ”langt” fra barnehagen. Tenk dere den kriblingen barna sikkert føler i magen ved å komme opp i ribbeveggen eller opp på snekkerplassen når de opplever den høyden (sett fra deres ståsted.)

Dokumentasjon; Barna er veldig stolte og glade når de ser på bilder vi har hengt opp av dem. De samler seg gjerne, peker, ler og setter ord på det de ser og får muligheten til å gjenkalle tidligere erfaringer. Om igjen og om igjen må de bort å se og prate.

Anerkjennelse; Barna har gjennom ulike opplevelser og erfaringer fått en positiv holdning til de voksne i barnehagen. De voksne har barnet i fokus både mht. å være til stede, gi trygghet, oppmuntre, støtte,  trøste og sette grenser for hva som er tillatt og ikke. Ved å ha tilrettelagt miljøet  til en utviklende lærings- og leikearena opplever barna at det er fint å være her sammen med oss.

Barna har med de utallige positive erfaringene gjennom leikeaktivitetene i samspill med de andre barna fått en positiv holdning til andre barn. Viser til eksempler skrevet tidligere og noen eksempler følger nedenfor. Barna hermer, utforsker, tøyser og ler som når for eksempel; en dunker tutekoppen sin i bordet med et lurt glimt i øyet til resten av gjengen. Dette signalet vet de å tolke og på et blunk hermer alle med å lage bråkelyd så det høres nesten inn på kontoret!!

Barna har trening i å ta hensyn til andre barn på gruppa gjennom de ulike grovmotoriske aktivitetene de holder på med. For eksempel må de vente på tur for å klatre opp på modulen og til å hoppe ned. Når de tumler ”over, under og ved siden” av hverandre på Vesle blå, lærer de å trekke seg unna når et barn signaliserer at det ikke vil mer. Det er veldig lite dytting, lugging, biting og klyping/kloring på gruppa. Vi er faktisk veldig stolte over hvor godt de på Veslebu, over lengre og lengre tidsrom, leiker sammen uten konflikter.

Ved å ha holdningen om at barna må få utforske alt fra søledammer, gråtass, bruk av kroppen sin i ulike situasjoner, gi de muligheter til å leike inne og ute, vurderer vi at deres motivasjon i det store og hele blir ivaretatt. Det avspeiler seg vel også på glade og tilfredse barn.

 ______

Ailen Norbø Utreras har begynt hos oss og vi ønsker henne og familien velkommen på Veslebu.

Så er dette barnehageåret omme og vi på Veslebu takker for godt samarbeid med dere. Vi takker også for den tiden vi har hatt Carl Fredrik her og ønsker han og familien lykke til videre på nytt bosted.

God sommer til dere alle.                      Med hilsen oss på Veslebu.

PERIODEPLAN VÅREN 2005

EVALUERING:

Så er tiden inne for evaluering av høsten og første del av ”vinteren”.

Vi opplever at barna føler god tilknytning, er blitt trygge og trives i barnehagen. Vi har fått hyggelige tilbakemeldinger om at barna viser glede når de skjønner at de skal til Vesletun, eller når de ser at de er kommet til barnhagen. Ut fra samarbeidet med foreldre har vi en opplevelse av at dere føler dere trygge for barna og at dere er fornøyd med opplegget.

Barna kommer til oss for å få både kos, trøst og hjelp når det trengs. De tar tak i en finger, drar i den voksne og peker på det de vil gjøre. Andre barn har utviklet seg språklig og tar verbal kontakt. Når de voksne setter seg på gulvet for å synge eller være med i leiken, kommer de små for å være med på moroa! Å være med den voksne på badet for å skifte bleie pleier også å være stas!!

Barna på dette alderstrinnet tar kontakt med hverandre på utallige måter; ved å kose, herme, springe etter hverandre, gjemme seg, dytte, bite, lugge etc. Vi ser at barna på Veslebu har tilpasset seg hverandre i forhold til da de startet i høst. De har hatt en fin utvikling i forhold til å ta kontakt og holde kontakten med de andre barna på en positiv måte. I løpet av dagen får barna mye trening i å ta hensyn til de andre og til å tåle en del kroppskontakt fra de andre på gruppa.

De er i tumleleik og samspill i lengre tider uten at barna gir uttrykk for at nærkontakten er ubehagelig eller at de kommer opp i mer voldsomme konflikter. De ler ofte og fryder seg over samværet med de andre barna. Det kan være når noen har gjemt seg og titter frem fra forhenget, rir og tumler på pølla, springer etter hverandre, oppdager hverandre fra hver sin side ved hylla, dunker i bordet, leker med ball,  løper/tramper og hopper ute på verandaen eller står ved vinduet, skravler litt og ser på trafikken etc. etc.

Barna på dette aldertrinnet er som dere skjønner, og sikkert har erfart hjemme også, i bevegelse og aktivitet. Det er ikke lenge de sitter rolig. Vi har tilrettelagt for tumling og grovmotoriske aktiviteter og hadde mål i forhold til å prøve ut og bli kjent med kroppen sin i. Det har vært klatring på tripp trapp stoler, på det lille bordet (det store også!) på benken i garderoben, på trappa ute, ut og inn av hylla til leikesakene, åling, krabbing, balleik, balansering og trening på å ta seg frem ute på ulendt underlag og på forskjellig vinterføre! Barna har blitt kjempeflinke til å ta seg frem ute. De detter og kommer seg opp ved egen hjelp. Vi ser også at større og større deler av uteområdet blir utforsket og tatt i bruk av barna. De kan gå aleine en tur bak haugen, bort til dyregården, ned i skogen og bak til snikkarplassen. Mange av disse dyktige barna kunne ikke gå da de startet i barnehagen i høst. Er ikke det en utrolig utvikling??!!!!

Det verbale språket har også kommet hos mange av barna. De kan si enkelt ord som; ut, mat, mer, (l)ys, (s)ko, tylle, (b)iola, b(l)eie, navna på familiemedlemmene på bildene og dyra. Nå kommer også navna på de andre barna på gruppa og navna på de voksne. Noen av barna sier små to- eller treordssetninger.

Biola, fruktmåltidet og trylling er ettermiddagens høydepunkt. Bare vi nevner noen av disse tingene småhyler barna og beveger seg så fort de kan til bordet. De som kan klatrer opp i stolene, sitter forventningsfullt og litt utålmodige og venter. Når bespisningen er unnagjort og den blå trylleesken kommer ned fra hylla, hyles og klappes det i hendene. Tryllingen gjøres med en den magiske tryllestaven. Den er gjennomsiktig og inni ser man stjerner, måner og glitter som beveger seg. ”Hokus, filiokus”, som noen barn på gruppa sier, så er det duket for at litt ymse kommer opp av esken. Vi synger, sier regler, lar oss kose litt med, blir kilt med eller vi undrer oss og grøsser litt alt etter hva som dukker opp av esken!! ”Botte,” sier barna når tingene etter tur forsvinner ned i esken igjen. Før jul var det nisser og snømenn som gynga og dansa etter nydelig musikk! Det hender ganske ofte at det kommer rosiner opp av trylleesken også. Da er det nesten så taket letter!!! 

Massasje har vi ikke prioritert dette halvåret som har gått. Siden barnegruppa i høst bestod av mange små barn blei tida vår brukt til å skape trygghet, gi mye omsorg, nærhet og fangekos. I løpet av høsten utviklet barna seg og vi opplevde at behovet blei veldig sprikende. De barna som ikke kunne gå måtte vernes i forhold til andre barn som fartet på. Nærhet og fangekos som det blei en del av i høst, ser vi på som gode erstatninger for massasje når barnegruppa består av såpass mange små som det gjorde ved oppstart denne høsten.

PERIODEPLAN FOR VÅRHALVÅRET

Planen bygger videre på det vi har evaluert og på MINDA. Planleggingsdokumentet MINDA står for; mangfold – identitet – nysgjerrighet – dokumentasjon – anerkjennelse og erstatter femårsplanen vi tidligere jobbet etter. MINDA er et felles planleggingsdokument for barnehagene i Tinn. Den tar utgangspunkt i overordnet Rammeplan og

Veslebu har utarbeidet følgende mål for barna mht. vårt pedagogiske arbeid;

MANGFOLD

-         er positive og åpne til å møte nye mennesker, aktiviteter og situasjoner

IDENTITET

-         opplever at voksne og barn setter pris på en

-         deltar i samspill med andre

-         har positivt selvbilde og positiv holdning til egen evne til å lære

NYSGJERRIGHET

-         opplever at det er morro å være nysgjerrig og utforskende

-         er i stand til å utforske og bruke sin nysgjerrighet

-         erfarer at ved å undersøke/værenysgjerrig får de nye opplevelser

DOKUMENTASJON

       - erfarer at det de foretar seg er betydningsfullt

- opplever positivt fokus på seg selv og utvikler sitt selvbilde

- har mulighet til å gjenkalle sine tidligere erfaringer

ANERKJENNELSE

-         har en positiv holdning til voksne og andre barn

-         får trening i å ta hensyn til hverandre sånn at alle føler seg trygge

-         opplever at deres motivasjon blir ivaretatt

INNHOLD OG AKTIVITET

Leik, grovmotorisk aktivitet, språk, samspill og kommunikasjon;

Arbeidet vårt på Veslebu vil fortsatt bære preg av tilrettelegging for tumling og grovmotoriske aktiviteter i samspill med de andre barna. Nå mestrer barna flere av de grunnleggende bevegelsene (rulle, gå, springe, klatre, hoppe etc.) og har fysisk og sosialt utbytte av å tumle sammen med jevnaldrende. De får trening i å tåle fysisk nærkontakt med andre barn, ta hensyn, vente på tur, utvikle og bli tryggere på de grovmotoriske aktivitetene. Denne leikeformen, som er naturlig for barn, gir dem også enorm glede og spenning.

Føleposene skal vi erstatte med sko, flere vesker og hatter. Dette er nyttige og morsomme leikesaker som stimulerer til begynnende rolleleik, fantasi, språkutvikling, koordinering, (øye-hånd og øye-fot) herming og samspill.

 Den voksnes bruk av det verbale språket gjennom hele dagen er god språkstimulering! Barn forstår det som blir sagt før de kan uttale ordene selv. Derfor viktig at språket blir brukt i sammenhenger som barnet er en del av og at man snakker med barnet. De fleste barna på gruppa har kommet så langt motorisk at tiden er inne for barnet/hjernen å konsentrere seg om det verbale språk.

I tiden fremover vil vi tilrettelegge for leik i liten gruppe. Vi kommer til å benytte oss av andre rom på huset og vil tilrettelegge for både grovmotoriske og rolige aktiviteter (lese bok, kitte, pusle, tegne etc.) i nært samspill med den voksne og andre barn.

Estetiske fag;

Trylleesken får noen hånddokker/fingerdokker og suppleres med nye sanger og regler; (disse blir puttet i permen til barna.)

-         Alle killebukkene

-         Jeg gikk meg over sjø og land

-         Hoppe, hoppe hare

-         Hode, skulder, kne og tå

-         Alle barna……

-         Fem små apekatter (regle)

Ute;

Å gå ut etter frokost er innarbeidet på gruppa. Straks ett barn blir kledd på står de andre klar for å bli med ut. Vi vil benytte oss av hele uteområdet i tiden fremover. Skogen bak dyregården gir kjempe muligheter til stimulering på så vel det fysiske- som på det sosiale- språklige- og estetiske plan. Kan hende blir det noen turer bort til

trerøttene på toppen av bakken i lysløypa og en tur rundt løypa!?

 Når naturen utover våren våkner til liv, har vi unike muligheter til å oppleve og erfare dette underet sammen med barna. Vi bruker sansene og undrer oss sammen på det som blir oppdaget, og vi setter ord på ting, hendelser og fenomener.

Barn og natur er en god (naturlig) kombinasjon, noe forskning også støtter opp om.

Etter hvert som telen forlater oss blir livet med bøtte, spade, sand og vann en populær aktivitet. Den stimulerer koordinering av øye- hånd, utforske grunnelementer som jord/sand og vann, gir utløp for herming av de voksnes aktiviteter, (lage mat, helle vann/ingredienser i kjeler og kar) og rolleleik. Kråkereiret kommer til å bli flittig brukt, den stimulerer primærsansene samtidig som det er sosialt og beroligende!

De minste syklene kommer nok til å bli populære å bevege seg med.

Turen ut kommer vi også til å ta på ettermiddagen når det blir vår og mindre tøy å ha på.

Litt info til slutt;

Vi ønsker Oliver Lilleland Ofstad, som har begynt, og Håvard Brekka, som begynner i april, velkommen på Veslebu.

Phakawan Gjøystdal arbeider på gruppa torsdager og fredager og vi ønsker henne også velkommen.

Trude Leirhammer har fått forlenget permisjon hver mandag frem til påske.

Permene til barna begynner å fylles med litt forskjellig. Det er fritt frem til å ta dem med hjem for en liten titt. De fleste bildene vi har tatt av barna henger på billedgalleriet i garderoben. Der er det bare å bla og ta en titt. Dette syns barna er fint å bli med på!!!

Klessnora som det henger tøy på i garderoben, er tøy vi ikke vet hvem eier. Lurt om dere tar en titt der med jevne mellomrom.

Anti sklisokker gir barna deres godt feste når de springer og klatrer, vi syns nesten det er et ”must” på dette alderstrinnet!

Uke 9 er det vinterfestival i Vesletun. Da er det duket for ulike aktiviteter og opplevelser. Veslebu blir med på noen aktiviteter (lage isbilde, male på snø og overraskelsesløype.) Videre blir det litt forskjellig de små kan gå rundt å kikke på, hvis de da ikke er lagt for en liten høneblund!

Vesletun sitt 15 årsjubileum feires sammen med avslutning på vinterfestivaluka, lørdag 5.mars.

 Denne dagen bruker vi også til å markere Barnehagedagen 2005. Flere står bak initiativet til å arrangere denne dagen; foreningen ”Nasjonalt Foreldreopprop,” Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Barne- og ungdomsarbeiderforbundet. Alle landets barnehager oppfordres til å vise kvalitet, innhold og hvordan det arbeides for foreldre, politikere og andre som måtte være interessert. Dette er en del av ”markedsføringen” for å bevisstgjøre hva barnehagen står for og at vi trenger et kompetent personale, førskolelærerkompetanse og bemanningsnorm fastsatt fra sentralt hold for å sikre den gode barnehagen.

Periodeplan høsten 2004

Høsten er her og livet på Veslebu har normalisert seg. Vi har blitt ganske godt kjent med barna deres og de har fått tid på seg til å bli kjent med oss og hverandre. Det er bestandig spennende å bli kjent med nye barn.

Barnegruppa består av mange barn som har lært seg å gå, noen holder akkurat på med å lære seg denne krevende kunsten og atter andre holder på med krabbing eller andre aktiviteter på gulvet. Kommunikasjonsmessig er barna ivrige med babling. Det er så mye de har å meddele oss! Fra en del barn kommer det stadig flere forståelige enkeltord og barna gjør seg godt forstått med kroppspråket. Gruppa virker så langt til å være harmonisk og godt fungerende. Mange har fått koser og klapp av andre barn. De gjemmer seg og finner hverandre bak tepper og i pappesken. Da kan dere tro det kommer gledes hyl! Barna er nysgjerrige på hverandre, på oss, miljøet inne og ute. Vi ser de utforsker alt dette dagen lang og de blir både sultne og trøtte. Nistene blir spist opp og vi smører og smører til formiddagsmat. Søvnen tar de fleste ganske fort enda de ligger side om side både ute og inne!

Det som kjennetegner barna på dette alderstrinnet;

(Se også i Primstaven)

Barna trenger mye omsorg. Mye av tida vår går til daglig stell, og vi bruker god tid til både bleieskift og måltid.

 Tilknytning og trygghet er en forutsetning for all utvikling og læring. Dette vektlegges ved tilvenning og som ny i barnehagen. Når dette er på plass tør barnet å bevege seg på egen hånd ”ut av den voksnes beskyttende sfære”. 

Barna er aktive, kroppslige og utforskende. De søker stimulering gjennom de tre grunnleggende sansene som vi kaller primærsansene; følesansen, likevektsansen og muskel/leddsansen. Denne kroppslige væremåten er nødvendig for hjernens utvikling, som igjen er viktig for barnets utvikling og læring.

Barna er sosiale. Vi vet at barn er sosiale fra de er nyfødt. Det første samspillet skjer på stellebordet. Her har barnet og den voksne felles fokus gjennom leiker med humor, titt tei, tur taking, herming etc.  Dette er grunnlaget for den videre sosiale leiken  barna imellom. Nyere forskning viser at små barn har utrolig glede av å leike med andre jevnaldrende. De ler mye mer i samvær med andre barn enn med voksne.

Barnas ulike måter å være sosiale på; de ser hva andre barn gjør og hermer eller parallelleiker. Dette ser vi dagen lang med klatring, tumling og all slags utforsking både inne og ute. Borte/titt-tei og gjemsel bak tepper, møbler, trær etc.  Flirekonsert skjer mye ved matbordet og appellerer veldig til latter og humoren.

 Mål for det pedagogiske arbeidet vårt;

I perioden frem til jul har vi som overordna mål;

  *Barna føler tilknytning, trygghet og trives på Veslebu.

Trivselen til barna er i tillegg til tilknytning og trygghet avhengig av behovet for kroppslig utfoldelse/ leik sammen med andre barn, og vi får følgende mål;

*Barna tar kontakt med de andre barna og voksne på Veslebu og viser glede over samværet. 

*Barna tar utfordringen med å prøve ut kroppen sin i grovmotoriske aktiviteter. For eksempel rulle, krabbe, gå og klatre.

*Målet i forhold til foreldre og oss er at vi sammen skaper god samarbeidsånd og at dere føler dere trygge for barna deres når de er i barnehagen.

I forhold til samarbeid med dere utveksler vi daglige muntlige beskjeder, vi skriver i notisbøkene vedr. dagen til barnet deres. Vi viser videofilm av barnet til den første samtalen og dokumentasjon på veggen og i permen til barnet. I tillegg er det felles møter for alle foreldre som har barn i Vesletun.

Innhold og aktivitet;

Med tanke på barnas behov og måla vi har for arbeidet vårt med de minste på Veslebu, blir voksenrollen og det fysiske miljøet viktige faktorer.

Når det gjelder å skape trygghet og tilknytning overfor barna arbeider vi tett sammen med barna. Vi prøver å være anerkjennende, oppmerksomme og lyttende i forhold til deres behov. I denne sammenheng er vi avhengige av et godt foreldre samarbeid hvor vi får og gir informasjon.

Etter hvert som vi blir bedre kjent med barna og de er blitt tryggere, trekker vi oss tilbake. Da gir vi barna muligheten til seg imellom å utforske, leike, herme etc. uten voksen innblanding. Vi lar barna prøve ut kroppslige ferdigheter, tumling, samspill med andre barn etc. og trer støttende til når vi ser det er nødvendig.(Mer informasjon vedr. voksenrollen i felles del i Primstaven.)

Det fysiske miljøet på Veslebu mener vi er utviklende for barna på dette alderstrinnet.  Det stimulerer de ulike sansene og er tilrettelagt for grovmotorisk aktivitet og tumleleik. Vi har matter i ulike tykkelser og materialer, moduler, pølle, baller i ulike størrelser og ulike overflater, forheng og føleposer i ulike typer stoff og tripptrappstoler. Den store pappesken som fikk en tur innom Veslebu før den kommer til å  havne på søppelfyllinga har mange historier å fortelle om undersøking, herming, titt tei, spenning og latter.

Vi har noen putteleiker og bokser men ellers har vi ikke tilrettelagt med andre små leikesaker. Etter vår oppfatning blir det ofte krangel om de små leikesakene og barna blir mer opptatt av tingene enn av leiken med hverandre. Barna har vanligvis mer enn nok leikesaker hjemme, og vi kan oppsøke andre rom i barnehagen med diverse leikesaker dersom vi ser et behov for det.

Vi bruker rim, regler, sang, musikk og bevegelse. Dette gir muligheter for en fin kontakt voksen – barn og  barn – barn. Det stimulerer til bevegelse, rytmefølelsen hos barna og gir mye glede. Barna har fått kopier av sangene og reglene i permene sine.

Trylleesken gir oss muligheten til å presentere sanger, regler og kanskje hånddokker på en magisk og spennende måte.

Med tanke på kvalitetssikring kartlegger vi hvert barn i forhold til modningsbestemte ferdigheter som; rulle, åle, krabbe, gå, klatre, spise selv, peke på nesa etc.

Vi er ute minst en gang om dagen. Dette gir barna utrolig mange utfordringer. De får kjenne årstidene på kroppen. En dag var det en del vind og barna kikka seg forundret rundt da de kom ut. Nedi skogen pekte et barn på treet som bevega seg, stod og lytta og kikka bort på den voksne som satte ord på det barnet hadde sansa. En annen dag var det regnvær og ganske rart å kjenne regnet på fjeset. Hvor mange søledammer vi har badet i og hvor mange spader med sand som har blitt smakt på er ikke så godt å svare på, men barna storkoser seg ute. Huske i ”kråkereiret” sammen med andre barn er sosialt, moro, beroligende og stimulerer sansene.

Flere og flere har begynt å gå. Dere kan vel tenke dere hvor deilig det må være å ha så store områder å ferdes på. Hønene og kaninene er et populært utfartssted, der finner vi ofte barn som er på tur på egenhånd. Skogen bak dyregården gir en fin mulighet til å oppleve naturen, plukke på kongler, barnåler blader, gå på det ulendte terrenget og høre fuglekvitter eller stillheten.

Når det blir kaldere i været med is på pyttene og snøbelagt uteområde, hva er ikke mer spennende enn å utforske dette???

Litt praktisk informasjon;

*Trude har fått innvilget permisjon på mandager ut desember. Beate er vikar.

*På Veslebu hvor barna krabber, klatrer og tumler mye om hverandre fungerer det veldig godt med anti skli sokker. Tøfler, sandaler og sko blir for harde.

*Fint om barna har med seg et helt skift med klær. Det kan gjerne ligge igjen i barnehagen. Vi setter veldig pris på om tøyet blir merket. Merkelappene er greie å stryke på tøyet, vi har også erfaring med at papir klistremerkene tåler vask.

*Lurt å sende med godt og varmt tøy til ute bruk. Ullbukser og ullgensere syns vi er greit å ha under regntøyet eller parkdressen. Vi er ute i all slags vær og barna sitter også en del på bakken, da kan det fort bli kalt med bare regntøy. Dersom dere er i tvil om hva som er praktisk tøy å ha i barnehagen, er det bare å ta kontakt med oss.

*Seinvakta på Veslebu kommer et kvarter før ordinær tid og er dermed ferdig 16.30 om ettermiddagen. Vi har erfart at det sjelden er barn her til stengetid og syns det er hensiktsmessig å styrke bemanningen et kvarter før på formiddagen. Det er likevel fullt mulig å ha barna her til kl.16.45, da de andre voksne på huset passer på barna det siste kvarteret.

*Foreldremøte for hele barnehagen og basevis etterpå, tirsdag 19. oktober.

Ha en fortsatt fin høst, hilsen oss på Veslebu.