Aktivitetsplan for førjulstida på VESLESTUA
Adventssamling: Etter 1.måltid skal vi ha samlingsstund på Store Blå. Vi har laget adventskalender hvor vi hver dag trekker ut to barn som blir malt som nisser. Vi tar bilder av barna og henger opp.
Sanger vi skal synge:
- på låven sitter nisen
- snart er det mørkt i stall og i låve
- jeg gikk meg over sjø og land
- musevisa
- julekveldsvisa
Bøker vi leser:
- Snekker Andersen
- Nissene på haugen
- Teskjekjærringa på julehandel
- Vesle bygda som glemte at det var jul
Juleverksted: Hver dag fram imot jul lager vi ”hemmeligheter” og julepynt. Alt samles i en stor julepose som barnet får med hjem før jul. Hjelp oss å huske dette siste dagen barnet er her før jul….
Datoer for begivenheter:
01.
desember: førjulskos for ungene på Stua med foreldre 14. desember: Vi baker lefser med ungene 15. desember: Julebord for hele barnehagen, også for de som har fri. De som ikke har plass leveres kl 12 og hentes kl. 14. Barna pynter seg til julebordet. 20. desember: Nissefest. Vi setter ut grøt til nissen i skogen Uke 49: Bake pepperkaker alle dagerVi gleder oss til en koselig førjulstid sammen med barna.
Personalet på Veslestua vil ønske alle familier en
riktig god jul og et godt nyttår
Periodeplan for høst og vinter 2005
![]()
Hei, og velkommen til nytt barnehageår. Vi er i full gang med å starte opp 5 – års klubb, primærgruppene og aktiviteter i Vesleskogen. Det er mange barn og voksne på Veslestua i år og det gjør at vi har valgt å jobbe en del i grupper, både inne og ute. Alle barna skal ut i løpet av dagen, enten etter 1. måltid eller etter 2. måltid. Noen dager velger vi å være ute mesteparten av dagen med alle barna.
![]()
Primærgrupper
Oversikt over hvilken gruppe barnet ditt tilhører henger på tavla i garderoben. Barnet deltar i aktivitet i gruppa en gang i løpet av den uka vi ikke er i Vesleskogen. Aktiviteter vi skal konsentrere oss om:
- massasje
- eventyrstund, sangstund
- tegne, male, klippe og andre formingsaktiviteter
- puslespill, lotto og andre typer spill
Når vi er i Vesleskogen skal en av primærgruppene lage mat til alle barna på torsdag. Når alle har fått lage bytter vi dag sånn at barn som ikke går torsdag også får lage. Fram mot jul skal vi lage suppe.
![]()
Utgangspunktet for Periodeplan er MINDA og Rammeplan for barnehager. MINDA står for følgende hovedpunkter med mål:
MANGFOLD:
Mål for barna:
- Opplever et mangfoldig innhold i barnehagen
- Har kunnskap om mangfoldet
- Er positive og åpne til å møte nye mennesker, aktiviteter og situasjoner
IDENTITET:
Mål for barna:
- Kjenner seg selv
- Opplever mestring og tro på seg selv
- Deltar i samspill med andre
NYSGJERRIGHET:
- Moro å være nysgjerrig og utforskende
- Er i stand til å utforske og bruke sin nysgjerrighet
- Ved å undersøke/være nysgjerrig får jeg nye opplevelser
DOKUMENTASJON:
- Erfarer at det de foretar seg er betydningsfullt
- Opplever positiv fokus på seg selv og har godt selvbilde
- Har mulighet til å gjenkalle sine tidligere erfaringer
ANERKJENNELSE:
- Har en positiv holdning til andre barn og voksne
- Viser respekt og toleranse overfor andres egenart
- Opplever at sin motivasjon blir ivaretatt
![]()
Vi planlegger innhold og arbeidsmåter ut ifra barnas alder, modning og interesser.
Allerede i vår bestemte vi oss for at eventyr om Askeladden skulle være utgangspunkt for noe av vårt arbeid. Barna på gruppa var nysgjerrige og stadig hørte vi ”kom å se hva jeg fant”. Vi så at ved å jobbe med eventyr som utgangspunkt ville vi kunne jobbe med alle punktene i MINDA og fagområdene i Rammeplan.
Sosialt samspill
Godt sosialt samspill er utgangspunktet for lek og læring. Det vil derfor være naturlig å vektlegge og jobbe med dette gjennom hele året og i alle våre aktiviteter. Barnegruppa består av barn fra 3 – 5 år fra Regnboga og Veslestua. Noen av dem kjente hverandre godt fra før, men ikke alle. De største barna blir fort modeller for de yngre og vi vil jobbe for at alle får gode vilkår for positivt samspill. Vi har valgt å veksle mellom å leke i små grupper og i store grupper for å se hvordan samspillet barna imellom er, og utvikler seg videre.
Sentralt i Rammeplan er utvikling av basiskompetanse. Begrepet inneholder sosial handlingsdyktighet som betyr å kunne forstå andres ulike perspektiv og roller, kunne ta avgjørelser og handle sammen med andre, vurdere problemer og løse oppgaver. Videre inneholder begrepet utvikling av språk og kommunikasjonsevne.
Å uttrykke seg krever trening, å danne vennskap krever trening, å løse konflikter krever trening og å forholde seg til andre krever trening. Alt dette er vesentlig læring i barndommen, jfr. Rammeplan.
Vi velger å jobbe med samspillet på Veslestua på ulike vis. Vi vil at barna skal:
- kunne navna på hverandre
- kunne leke med hverandre, ikke bare ”bestevennen”
- få felles opplevelser i samlingsstund og eventyrstund
- gjøre noe positivt for de andre på gruppa (bake, lage suppe)
- hjelpe hverandre
![]()
Leik
Gjennom leiken fremmes barnas utvikling på alle områder: intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. I leiken utvikler og styrker barnet sin identitet og selvfølelse, jfr. Rammeplan.
Barnet utvider sin kunnskap om seg selv og omverdenen, jfr. Lær med kroppen – det sitter i hodet.
Eventyr
Vi har tidligere erfart at barn bruker konkrete opplevelser som utgangspunkt for leken sin. I år har vi valgt å konsentrere oss om eventyr. Vi har allerede startet opp med dramatisering av ”Prinsessa som ingen kunne målbinde”, vi har snekret ”Soria Moria slott i Vesleskogen og lest fra eventyret ”Gutten som kappåt med trollet”.
Ved bruk av eventyr vil vi at barna skal bli kjent med norsk eventyr tradisjon og forteller tradisjon. Vi vil inspirere barna til å gjenfortelle eventyr, dramatisere og lage historier sjøl. Vi vil at barna skal få en spesiell opplevelse som inneholder glede, humor, spenning, forventning når de blir dramatisert eller lest for.
Barnas nysgjerrighet og utforsker trang stimuleres ved at de blir tatt med på nye opplevelser. ”Jeg fant, jeg fant” skal gå igjen som et begrep i løpet av året. Vi skal undre oss over det vi finner på vår veg, i naturen, i trylle eska, eller andre steder sammen med barna.
Lekegrupper
I høst har vi valgt å dele opp gruppa tre dager i uka slik at noen er inne og noen er ute både formiddag og ettermiddag de ukene vi ikke er i Vesleskogen. Vi ser at leken blir roligere når det er færre barn samlet.
![]()
Motorisk utvikling
Barna på Veslestua er aktive og en del av dem velger aktiviteter som innebærer fysisk aktivitet foran andre aktiviteter. Barn som vokser fort trenger å bevege seg mye, dette gjelder spesielt de største på gruppa. Gjennom å være i bevegelse lærer de å få kontroll på kroppen sin samtidig som aktiviteten ofte er veldig sosial. De løper sammen, fanger hverandre, gjemmer seg for hverandre, sykler sammen og klatrer sammen. De smiler og ler. Denne leken kan bli både voldsom og herjete, konflikter oppstår og må løses. I ”pausene” blir leken rolig og praten går…
Bevegelse er barns væremåte og preger dagen til førskolebarn.
De er i bevegelse fordi.
- de er levende og vil utforske og eksperimentere
- de har en oppgave å løse
- de har noe å ”fortelle”
- de skaffer seg viten om seg selv og omgivelsene.
Barn bedømmer, tar avgjørelser, prøver, feiler, utprøver alternativer og forsøker om igjen og om igjen inntil de har oppnådd sikkerhet, og nye erobringer kan finne sted. Bruk av kroppen er en nødvendig forutsetning for fysisk velbefinnende og helse. Ved å øke aksjonsradien sin øker de tilliten til seg selv og omgivelsene, noe som igjen betyr vekst og utvikling (jfr. Skritt for skritt).
Vi skal bruke nærområdet vårt for at barna skal utvikle sine bevegelser videre til stadig mer sammensatte bevegelser og bedre koordinasjon. Stimulering av primærsansene; balanse, følesansen og muskel og leddsansen er mest sentralt, men også bruk av hørsel og syn er viktig for å få helhet.
For at barna skal få nye erfaringer skal vi ta barna med til nye steder i naturen, idrettshallen og vi skal leke noen tradisjonelle leker. Ved å gi barna oppgaver hvor de bruker kroppen sin må de koordinere bevegelsene sine og kroppsdelene sine. Et eksempel på dette er: vi spiller musikk og når musikken stopper skal barnet stå på kne, sitte med ryggen mot et annet barn eller sette seg på en stol.
Ved at barnet bruker kroppen sin på ulike vis opplever det å øve for å mestre noe. Barnet prøver om igjen og om igjen for å lykkes bedre og bedre.
I samspill med andre barn bruker barnet kroppen sin i lek og aktivitet. I primærgruppene vil vi ha massasje. Dette er også en god måte for barnet å bli kjent med kroppen sin på (jfr. Primstaven).
Vi vil oppfordre barna til å søke nye fysiske utfordringer; gå på ski, klatre, henge, slenge, hoppe, kaste ball, ta imot ball, løpe, fange, stå på hendene, rulle, spikke, smøre mat, skjære grønnsaker, plukke bær.
![]()
Vesleskogen
Første uka alle barna på Veslestua var samlet i høst dro vi i Vesleskogen. Vi var spente på hvordan barna ville gruppere seg, ville de eldste leke for seg og de yngste for seg?? Allerede første dagen så vi at barna lekte sammen i smågrupper på ulike steder og på tvers av ”gamle” baser.
Nå gleder barna seg til å gå i Vesleskogen og de leiker i store eller små grupper over lengre tid. Vi opplever færre konflikter enn inne og leik på tvers av aldersgrupper er fremtredende. Barna er i mye fysisk aktivitet og de er svært opptatt og nysgjerrige på naturen rundt seg. De kan i lange perioder undre seg over en maur eller en bille. Barna er vitebegjærlige og søker lærdom. Vi skal inspirere barna til nysgjerrighet om det som vokser og gror, kryper og kravler. Vi vil bruke oppslagsbøker, barnas og voksnes egne erfaringer etc. til å finne kunnskapen om det vi finner. Vi vil både bruke leirplassen, men også områder lengre unna, det være seg hviteskogen, lyngskogen, bekken eller froskedammen til å oppdage spennende fenomener i naturen.
Rolleleik er fremtredende for barn i 3 – 5 års alderen. I skogen bruker de naturmaterialer i leken sin; de lager suppe med kongler, pinner, sand, bark, blader og vann. Vi har tilført leken kjeler og kasseroller. I høst har et hull i bakken vært et populært sted for lek. De graver etter gull der, og noen graver til Kina. Fantasien blomstrer!!
I høst lagde vi et byggverk av paller og plank i skogen. Soria Moria er navnet og mye god rolleleik finner sted der. For de som heller vil dra på båttur har vi også noen paller som fungerer som båt (tidligere Lydiahuset), Etter mye diskusjon om hva båten skulle kalles ble navnet ” Den røde prikk”.
Motoriske utfordringer er det også i Vesleskogen. Å ta seg fram i terrenget, klatre i trær, huske, klatre i edderkopp nettet, balansere og leke gjemsel gjør at koordinasjonen stadig blir bedre. Vi skal lære barna noen nye sisten leker og aktiviteter i løpet av året (se dokumentasjon etter hvert).
Måltider i skogen er en viktig del av dagen. Kakao og suppe smaker godt og gir varme og næring til en lang dag ute. Gruppa som har lagd mat erfarer å gjøre noe positivt for de andre barna. Å være prøvesmaker på suppa er stas! Når noen har bursdag kan vi poppe popkorn, bake brød, steke lapper eller pannekaker.
![]()
Språk, tekst og kommunikasjon
Barna skal utvikle et rikt og variert talespråk som redskap for inntrykk og som uttrykksmiddel for egen tanke og følelsesliv. Barnets egen interesse og nysgjerrighet er den viktigste drivkraften bak utviklingen av språket. (Jfr. Rammeplan for barnehagen)
Språket er viktig for å kunne utrykke seg og la andre vite hva man mener og tenker. Den gode samtale mellom barn og voksne og barn – barn blir viktige. Vi vil gi barna tid og rom til det og mulighet for å være i små grupper. For de eldste er det viktig å bli møtt på deres interesse for tall, bokstaver og symboler. For de yngre blir det viktig med å få ett godt ordforråd og språkforståelse, dermed vil det også være viktig med større og mindre grupper på tvers av alder. Samlingsstund er en arena for sang, lesing og fortelling. I primærgruppene jobber vi med eventyr og estetiske fag. Her kan barna få fortelle, gjenfortelle og uttrykke seg kreativt med maling og tegning. I 5 årsklubben skal vi dramatisere eventyr og fortelle egne historier.
Vi skriver ned utsagn og fortellinger fra barna. Vi prøver å få tak i barnas læring og erkjennelse, men også lek og samspill barna imellom.
![]()
Estetiske fag
Kreativitet og oppfinnsomhet står i nær sammenheng med tilegnelsen av kunnskap, ferdigheter og holdninger i vid forstand. (Jfr. Rammeplan for barnehagen)
De estetiske fagene er knyttet til sanseopplevelser. Det å se et maleri, høre musikk, føle kitt mellom fingrene er en sanseopplevelse. Barns kreative uttrykk er deres unike måte å meddele deres tanker til omgivelsene. Å gi barna tid, rom og materialer for å kommunisere gjennom tegning, maling, drama og fortellinger er noe vi ønsker å jobbe med. Gjennom arbeidet med eventyr og drama vil barna møte ulike måter å utrykke seg på gjennom tekst, forming og drama. Det å nærme seg et tema gjennom ulike teknikker og arbeidsmåter vil gi barna rom for utvikling av eget uttrykk og identitet.
I barnas første leveår er sanseopplevelser knyttet til primærsansene (se motorisk utvikling) sentralt. Konkrete opplevelser er viktige. Etter som barnet nærmer seg skolealder blir stimulering av syn og hørsel også viktig. Lære seg å lytte og se for så å danne ”egne forestillinger og indre bilder” blir en ny opplevelse for barnet. Det er spennende for personalet å finne ut av hva barna oppfatter av et eventyr, av begreper og hva slags ”indre bilder” de har. Et eksempel på dette er: hva betyr å målbinde prinsessa, hva er en blei, er det troll i skogen, er alle steinene i hviteskogen egentlig troll som sola har skint på, hvem var prinsessa, hvor store er Karius og Baktus?
![]()
5 års klubben
I år er det 7 femåringer og vi har valgt mandag som dag for klubben. Målet med klubben er at 5 åringene skal få oppleve noe spesielt fordi de er de største barna i barnehagen, jfr. MINDA
JEEP
Ut ifra bilder av ulike situasjoner snakker vi om hvordan man kan løse mellommenneskelige problemer.
Trafikk
Vi snakker om hvordan man ter seg i trafikken. Vi skal bruke opplegget TARKUS fra Trygg Trafikk.
Selvstendighetstrening
Vi skal snakke om hva slags vær og temperatur det er ute. Ut ifra barnas observasjon snakker vi om hva man bør kle på seg når man skal ut.
Barna skal øve på å gå på do og tørke seg selv. Vask av hender etterpå og hvorfor det er viktig.
Basisferdigheter
- tegne, klippe
- kunne fargene
- høytlesning, gjenfortelle fra en bok
- konsentrasjon
- tall og bokstaver. Vi skal også gjøre barna kjent med ulike former; firkant, sirkel, trekant
Fellesskap og ansvar
- ta vare på hverandre i gruppa
- lære å gjøre noe for andre
- lære å vente på tur
Opplevelser
- dramatisere eventyr for andre
- dra på fisketur (våren 06)
- bygge flåte på Tinnsjøstranda (i forbindelse med Askeladden og de gode hjelperne)
- overnatte i Gapahuken i Vesleskogen (våren 06)
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
Evaluering høst/vinter 04.
Leik:
Barna har vært svært aktive i deres leik på de ulike rommene. Noen har vært flinke til å velge ulike rom og har vært allsidige i sitt valg, andre har vært glad i leiken på ett rom og valgt oftest dette. Derfor velger vi både grupper og rom for barna periodevis. Dette både for å utvide barnas leikerepertoar og vennekrets.
Ute har barna vært svært allsidige og de har leika i store grupper på tvers av alder og kjønn. Samholdet har blitt bedre og vennskap på tvers av alder har dukket opp. Dette ser vi som positivt og vi ønsker å gi barna muligheter til å fortsette dette.
I høst har det vært mye aktiv leik, spesielt blant de eldste. Mye ”løpe og ta” leik og en del leikeslossing har det vært. Blant de yngre har det vært en veldig fin utvikling av rolleleik.
Vesleskogen:
Spesielt i Vesleskogen har vi sett at større leikegrupper har samlet seg og klarer å bli enige om et leketema. De kan holde på over en lang periode og fantasien er svært god og kommer ofte til utrykk. Samtidig leiker mindre grupper i samme område og det er sjelden konflikter.
Felles kos rundt bål og i Lavvuen har vært med på å styrke samholdet og gruppefølelsen, det samme er turer i nærområde eller Maxitaxi turer til fjels.
Gruppa har vært svært opptatt og ivrige i deres leit etter alt som lever i skogen. Barna har vært svært nysgjerrige og vitebegjærlige.
”Duuu – hvorfor har flua vinger?” spør en fireåring forundret – når han og en voksen står med nesa fem cm. fra en gran og ser på en stor, svart flue.
”Tja – hva tror du da, hvorfor har flua vinger?” svarer den voksne forsiktig.
”Hmmm – vet ikke jeg” svarer fireåringen.
”Hva gjør den med vingene sine da?” spør den voksne igjen.
”Den flyr vel – også børster den seg” svarer fireåringen, litt oppgitt over den voksnes dumme spørsmål.
”Å ja, hvorfor må den børste seg” lurer den litt dumme voksen på.
”Fordi den har bustete hår på rumpa” svarer fireåringen selvsikkert.
”Å ja” svarer en litt klokere voksen.
”Også må den bruke vingene til å fly til barna sine, som bor inni planker og sånn” fortsetter fireåringen uoppfordret.
… slik fortsetter samtalen. Det er ikke tvil om at barna har løsninger og svar på sine egne spørsmål. I høst har det vært viktig å møte barna med åpen undring. Dette har vært positivt, og vi ønsker å fortsette med natur som tema og undring som metode i møte med barnas spørsmål og tanker.
Motorisk:
Dessverre har det vært lite snø, men den lille som har vært har blitt brukt til å ake på, rulle store snøballer og base i. Det er ingen tvil om at vi har hatt en aktiv gruppe i høst og vinter.
Når snøen har uteblitt har det vært annen aktivitet, blant annet å skli på is. Ta full løpefart og stå på skoa eller knærne. Det å stå på beina, eller planke (snowboard) ned akebakken har vært en utfordring for de eldste guttene, mens de litt yngre har forsøkt seg med mer eller mindre hell. Og noen forslåtte knær og hender. Barna har vært ivrige i å ta seg frem, både i Vesleskogen og ellers. De kravler og kryper, hopper og ruller. Ingenting hindrer, og med en liten oppmuntring fra de voksne, har flere utfordret seg selv til å hoppe høyere og lengre. Gått lengre turer og løpt fortere. Grovmotorikken har blitt øvet, selv med lite snø.
Inne har det vært pusling, tegning og kitt. Det er ingen tvil om at barna begynner å bli flinke til å holde blyant og noen har hatt en fin utvikling.
Vi ønsker å fortsette med formingsaktiviteter, for å legge til rette for den fine utviklingen vi ser.
Sosialt samspill:
Gruppa har fungert fint, selv om det trengtes en innkjøringsperiode tidlig i høst, siden mange barn flyttet over fra Regnboga og det begynte et par nye barn. Etter hvert som barna falt til ro og fant nye og gamle venner, har humøret og miljøet vært veldig godt.
Det er en veldig positiv gruppe som preges av svært lite konflikter, god fantasi og gode leikeferdigheter. Oppmuntring blant de eldste er stadig å høre.
To femåringer satt og tegnet.
”Åååå så fint du tegner” utbryter den ene.
”Tusen takk, jeg synes du tegner fint også” svarer den andre.
”Men jeg klarer ikke så fint som deg, kan du hjelpe meg med en sånn blomst” Barn nr. en peker.
”Ja da, det kan jeg”
… sånn går det videre. Det er ikke tvil om at barna har sett de andres talent og hjulpet hverandre i enkelte situasjoner. Dette er et miljø vi ønsker skal ta med videre. Vi vil jobbe videre med dette utover våren og sommeren.
Som det alltid er i store grupper, ser vi også at det til tider kan være noen som faller utenfor. En dag kan det være den ene, en annen gang er det en annen. Uansett hvem det er og når det skjer, setter vi inn alt for å unngå dette. Vi har hatt små leikegrupper og trygge omgivelser for å hinder dette. Dette ønsker vi å fortsette med.
I jula har barna sittet og laget julegaver og julepynt sammen, samtalen rundt bordet har vært fin og til tider fylt med undring og felles glede. Det har vært mange felles opplevelser for gruppa. Julebord, da er barna spente på hva som skal skje, selv om dette skjer hvert år. Etter julebordet er barna så mette at de nesten ikke orker å leike eller bevege seg.
”Nå må jeg bare sitte i garderoben, helt stille slik at maten kan gå nedover i tarmene mine. Åååå, så mett jeg er” Fireåring etter julebord.
Nissebesøk i Vesleskogen. Barna selv stod først i vinduene i Barnehagen, deretter sprang alle ut på verandaen for å se bedre. De ropte, lo og vinket. Så da Nissene vinket tilbake var det ikke fritt for at det gikk et sukk gjennom flokken. Når Nissene akte på steinene i Vesleskogen satt latteren løst, tenk at Nissene gjorde det samme som barna da…
Sangstund med trekking av kalender og maling til nisse var også svært populært.
Språk og kommunikasjon:
Det har vært en fin utvikling av språket på gruppa. Det er ingen tvil om at denne utviklingen har dempet en del konflikter og gjort barna mer selvstendige. Økt selvtillit har også kommet i kjølvannet av bedre språk.
Vi har dempet noen, ang. banning, som er noe vi ikke ønsker i barnehagen.
Sangstund har vært veldig positivt og det vil vi fortsette med videre.
Vi vil jobbe videre med språket i de daglige situasjonene, slik at barna får mulighet til å oppleve og lære nye ord og uttrykk.
I jula har vi sunget en del kjente julesanger og lest en del historier og eventyr som hører jula til. Barna har vært konsentrerte og ivrige. Vi valgte å ha sangstund for hele gruppa samlet, og det fungerte godt. Vi valgte sanger og historier som falt i smak hos alle. Vi vil fortsette med sangstund, men dele gruppa mer etter alder. Det for å legge bedre til rette for hva barna trenger og ønsker.
De eldste har hatt 5-årsklubb der vi jobber mye med bokstaver, tall og tekst. Dette trives de svært godt med.
Estetiske fag:
Barna har tegnet, malt og drevet med kitt. Vi har vært heldige og hat Unni, mammaen til Knut B. Berge, og ho ar lært bort tradisjonelle toner og dans til en gruppe. Selv har en del av barna vært opptatt av å danse og ”digge” musikk på store blå. Det har vært Kap. Sabeltann, Hits for Kids og Gråtass.
Eventyr, fortellinger og vitser har florert, og om det er selvdiktet eller selvopplevd skal være usagt.
I jula har barna jobbet mye med gaver og julepynt, de har også bakt pepperkaker og lefser. Barna her gått inn for oppgavene med liv og lyst og de har vært svært stolte av det de har laget. Spesielt var det morsomt å lage gaver til familie og venner. Selv om det var litt vanskelig å holde på hemmeligheter så lenge, så var det litt gøy også.
Spøkefuglene:
Spøkefuglene har flydd gjennom høsten og opplevd mange tall og bokstaver, oppgaver har kommet og gått. De synes det er veldig flott når en kan kjenne igjen bokstaver og til ord. Barna har spikket figurer i tre, de har laget fantasiland der enhjørninger forelsket seg, de har spilt spill og puslet. Barna har tegnet seg selv og mye annet. De har leiket ulike leiker, blant annet har stolleiken vært svært populært. Da sniker de seg rundt og ser svært lure ut og latteren har sittet løst.
Noen oppgaver har vært vanskelige, andre lette. Noen har lært seg de fleste bokstavene og kan til og med lese, andre har nok med sine ”egne” bokstaver. Slik vil det alltid være på en gruppe med barn. Sammen er de en flott gruppe å jobbe med. De er positive og engasjerte, samarbeider bra og er svært opptatt av å hjelpe hverandre.
Skolegang
”Fugleviruset” har begynt å krible i magen,
hvordan skal vi klare å korte ned dagen?
Det visker og tisker; skolegang, lekser og gøy.
Å møte opp skal vi, i nytt og fint tøy.
Nervøsiteten kan bli litt stor,
for det ”viruset” stadig der nede bor.
Det lager noen ganger litt krull
Og da føles alt som bare tull.
Men med tanke på alt vi skal lære,
så er det ikke rart vi der må være.
Vi gruer og gleder, og tar ingen hvil
Vi gleder oss masse, det er ingen tvil.
Hei!
Her kommer ny periodeplan, og den vil bygges opp etter MINDA som er en felles plattform for barnehagene i Tinn Kommune. MINDA står for Mangfold, Identitet, Nysgjerrighet, Dokumentasjon og Anerkjennelse.
MANGFOLD:
Mål for barna:
- Opplever et mangfoldig innhold i barnehagen
- Har kunnskap om mangfoldet
- Er positive og åpne til å møte nye mennesker, aktiviteter og situasjoner
IDENTITET:
Mål for barna:
- Kjenner seg selv
- Opplever mestring og tro på seg selv
- Deltar i samspill med andre
NYSGJERRIGHET:
Mål for barna:
- Moro å være nysgjerrig og utforskende
- Er i stand til å utforske og bruke sin nysgjerrighet
- Ved å undersøke/være nysgjerrig får jeg nye opplevelser
DOKUMENTASJON:
Mål for barna:
- Erfarer at det de foretar seg er betydningsfullt
- Opplever positiv fokus på seg selv og har godt selvbilde
- Har mulighet til å gjenkalle sine tidligere erfaringer
ANERKJENNELSE:
Mål for barna:
- Har en positiv holdning til andre barn og voksne
- Viser respekt og toleranse overfor andres egenart
- Opplever at sin motivasjon blir ivaretatt
Med utgangspunkt i MINDA og Rammeplan for barnehagen og med hensyn til barnas alder, utviklingsnivå og gruppesammensetning, ser vi på innhold og arbeidsmåter.
Sosialt samspill
I samspill med mennesker og ting og gjennom handlinger i sitt nære miljø, erfarer barnet at det finnes en viss sammenheng og bestemte mønstre i tilværelsen. Disse mønstrene utgjør byggesteinene i barnets forståelse av sin omverden. Barnet tar på denne måte opp i seg kunnskaper, holdninger og verdier fra omgivelsene. (Jfr. Rammeplan for barnehagen)
Det sosiale samspillet blir styrket gjennom å være sammen med de andre i leik og opplevelser. Samarbeid rundt ulike oppgaver vil være med å stryke samhold og gruppetilhørighet. Arbeidet med FANTASIDRAGEN vil kunne være en arena for å utvikle samarbeid, gruppefølelse og samhold. Dette vil igjen være med på å styrke barnas identitet.
Gjennom leiken fremmes barnas utvikling på alle områder: Intellektuelle, språklige, fysiske, sosiale og emosjonelle områder. I leiken utvikler og styrker barna sin identitet og selvfølelse.
(Jfr. Rammeplan for barnehagen)
Inne leiker barna på ulike rom, vi har observert at barna stort sett er flinke og allsidige i leiken på de ulike rommene. De fleste kan leike på tvers av alder, men noen trenger litt mer trening i det. Dette vil vi jobbe med i det daglige.
Aldersspennet er forholdsvis stort, dermed blir det viktig at barna klarer å leike med hverandre. Spesielt blir det de eldste som må ta del i de yngres leik og bli smidige i forhold til disse. Leikegruppene er på alt fra 3 til 6 barn og de ulike rommene oppfordrer til ulik leik. Vi vil fortsette med dette.
Ute ser vi at større grupper leiker sammen og klarer å samle seg rundt en leik, dette vil vi oppfordre til videre. Dermed kan små og store dra veksler av hverandre og utvikle tettere bånd. Vi lar barna få utforske leiken, fysisk leik med leikeslossing, ”løpe og fange leik”, etc. Barna skal få lov til å kjenne på sin egen styrke og utholdenhet. Rolleleiken, som far, mor og barn, skutertur til hytta etc., som er med å utvikle barnas sosiale og språklige sider. Barnas egen identitet bygges på en fin og positiv måte. Vi vil legge til rette for mangfold i leiken ute og inne, ved å gi barna tid, materiale, trygghet, rom og anerkjennelse.
Barnas egen fantasi er i leiken drivkraften til å føre leiken videre.
Kroppsholdningen og måten barna bruker kroppen på, forteller noe om innstillingen til seg selv. Barn med god kroppsbeherskelse kan utnytte bedre de mulighetene som byr seg, og de har bedre selvtillit i leik med andre barn og i møte med nye situasjoner. (Jfr. Rammeplan for barnehagen)
Hoppsasa er et rom for god fysisk aktivitet, der kan de få bruke hele kroppen sin under trygge forhold. Der er det kryping, klatring, hopping, ”flyving” og turning. Mangfoldet er stort og barna utfordrer seg selv og andre fysisk.
Ute i barnehagen er det lagt til rette for fysisk aktivitet og motorisk mangfold. Vi vil gjøre barna nysgjerrige og mangfoldige i deres aktivitet ute, ved å bruke hele området. Å legge til rette for at barna får spennende fysiske utfordringer vil vi jobbe med. Det være å klatre litt ekstra høyt, hoppe fra større høyder og løpe ekstra fort. Barna skal hele tiden ha tryggheten av at det er en voksen som kan veilede og hjelpe der det er nødvendig, de skal få følelsen av å mestre oppgavene. Anerkjennelse fra de voksne og andre barn vil være viktig.
Ute i Vesleskogen får barna en unik mulighet til å røre seg, se kapittelet om Vesleskogen.
Finmotorikken – beherskelsen av håndens bevegelser – øves gjennom bruk av alle slags mindre utstyr og materialer. (Jfr. Rammeplan for barnehagen)
Arbeidet med FANTASIDRAGEN vil gjøre trening med ulikt utstyr nødvendig og naturlig. Det vil være pensel, blyanter, farger, tusjer, lim, saks, kniv…
Barna får finmotorisk erfaring ute ved bruk av kniv, hammer, spader etc. Barna skal ha god tilgang til dette materialet. Barnas fantasi og nysgjerrighet skal være grunnlaget for mangfoldet i FANTASIDRAGEN.
Barn er naturlig interessert i dyr, fisker og levende skapninger av alle slag. Mark, maur, biller og edderkopper er også en del av naturen. Barn er nysgjerrige på hvordan de lever, hvilken funksjon de har i naturens kretsløp og hvordan man kan kjenne igjen de sporene de etterlater seg.
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Store muligheter for leik og læring ligger i utemiljø og nære naturområder. (Jfr. Rammeplan for barnehagen)
Vesleskogen er et suverent sted for barna å være. De gleder seg til å gå bort dit og de leiker i større grupper over lengre tid. Det er færre konflikter enn inne og leik på tvers av aldersgrupper er mer fremtredende. Barna er i mye fysisk aktivitet og de er svært opptatt og nysgjerrige på naturen rundt dem. De kan i lange perioder undre seg over en maur eller en bille. Barna er vitebegjærlige og søker lærdom. Vi vil undre oss sammen med dem og få de til å være nysgjerrige og sette pris på mangfoldet i naturen. Kunnskap om det som vokser og gror, kryper og kravler er viktig og barna ønsker kunnskap. Vi vil bruke oppslagsbøker, Internet, barnas og voksnes egne erfaringer etc. til å finne denne kunnskapen. Barna skal være med i hele prosessen. Vi vil både bruke leirplassen, men også områder lengre unna, det være seg hviteskogen, lyngskogen eller froskedammen. Bilder, tegninger og historier vil dokumenteres og henges opp på naturplansjen på Veslestua. Barna skal få mulighet og bli oppmuntret til å samle inn og bruke naturmaterialer i konstruksjonen av FANTASIDRAGEN. Barna er vandt til å bruke naturprodukter fra før og det vil komme som en naturlig del av prosessen.
Språk, tekst og kommunikasjon.
Barna skal utvikle et rikt og variert talespråk som redskap for inntrykk og som uttrykksmiddel for egen tanke og følelsesliv. Barnets egen interesse og nysgjerrighet er den viktigste drivkraften bak utviklingen av språket. (Jfr. Rammeplan for barnehagen)
Språket er viktig for å kunne utrykke seg og la andre vite hva man mener og tenker. Den gode samtale mellom barn og voksne og barn – barn blir viktige. Vi vil gi barna tid og rom til det og mulighet for å være i små grupper. For de eldste er det viktig å bli møtt på deres interesse for tall, bokstaver og symboler. For de yngre blir det viktig med å få ett godt ordforråd og språkforståelse, dermed vil det også være viktig med større og mindre grupper på tvers av alder. Sangstund er en arena for sang, lesing og fortelling, her er det rolig og barna kan få anledning til å konsentrere seg. Her vil dele gruppene aldersmessig.
Estetiske fag
Kreativitet og oppfinnsomhet står i nær sammenheng med tilegnelsen av kunnskap, ferdigheter og holdninger i vid forstand. (Jfr. Rammeplan for barnehagen)
De estetiske fagene er knyttet til sanseopplevelser. Det å se et maleri, høre musikk, føle kitt mellom fingrene, etc. er viktig. Barns kreative uttrykk er deres unike måte å meddele deres tanker til omgivelsene. Å gi barna tid, rom og materialer for å kommunisere gjennom tegning, maling, drama og sang er viktig og noe vi ønsker å jobbe med. Gjennom arbeidet med FANTASIDRAGEN vil barna møte ulike materialer og teknikker. Vi vil også finne historier og sanger rundt temaet. Det å nærme seg et tema gjennom ulike teknikker og arbeidsmåter vil gi barna rom for utvikling av eget uttrykk og identitet. I denne læringsprosessen vil vi ivareta barnas naturlige utforskningstrang og nysgjerrighet ved å la barna få et fritt spillerom som mulig. Vi vil være der for å undre oss sammen med dem og hjelpe til med å løse enkelte problemer, men barna skal i første omgang være de som skal se løsningene selv.
Bilder av barna i leik og aktivitet som vi henger på veggene på Stua, men også de andre rommene, sammen med noe tekst. Vi ønsker å gi foreldrene ett innblikk i barnas hverdag. For barna har vi allerede sett at de er svært ivrige med å gjenfortelle det de har opplevd ved å bruke bildene aktivt.
Ei av jentene tar tak i en av guttene og drar han med bort til bildet som viser de to i leik. Ho begynner å fortelle: Her leika vi doktor og så brukte jeg pinne på magen din og så blei du frisk igjen.
Gutten svarer: Ja, det var gøy, ikke sant?
Ho fortsetter: Ja, det var det. Her på bildet er vi venner.
Gutten: Ja, men vi er jo venner nå!
Begge smiler og ser på bildet, inntil de snur og går sammen inn på et rom og leiker.
Ved å dokumentere ved hjelp av bilder som forteller noe om barnas leik og hverdag, ønsker vi å anerkjenne barnas aktivitet som både viktig og verdifull. Barnas identitet, både som eget individ og som en del av gruppa, blir tatt vare på og styrket.
Plansjen på veggen på Veslestua vil også i år være med å vise hva barna utforsker i naturen, vi vil følge naturens endringer frem mot sommeren.
FANTASIDRAGEN eller var det slangen, eller monster…???
I et felles samarbeid for å skape felleskap og samhold vil vi i denne perioden lage et fantasidyr som skal henge i taket gjennom hele Veslestua, Hoppsasa, Klosshans og Store Blå. Hvis vi utvider prosjektet vil vi kanskje forstsette ut i garderoben, så vil tiden vise hvor langt dyret vil krype J
For tiden er det maling, liming og tegning på papirruller, doruller og tørkepapirruller. Vi vil også bruke eggkartonger og andre esker og former. Om dere har anledning så tar vi gjerne imot innsamlet materiale.
Barna skal male, tegne, lime og jobbe med ulikt materiale; som stoff, tråder, steiner, pinner, ull etc. Samtalen rundt bordet skal preges av undring, nysgjerrighet og fantasi.
Vi vil også fortsette å jobbe videre med ”cumulus”, se forrige periodeplan.
Vi er så heldige at vi har Unni Boksasp Berge her hver torsdag. Ho har sangstund for de eldste barna, der ho presentrer tradisjonstoner og dans.
Torsdag 9. juni blir det Gapahuktur for de som skal begynne på skolen. Mer informasjon om dette kommer seinere.
Mandag 13. juni blir det Sommerfest og avslutning for 6-åringene.
Mer informasjon om dette kommer seinere.
Barna kan ha med sykkel i barnehagen hver dag. Disse skal stå utenfor porten ved søplekassene. Det vil bli sykling både på den asfalterte veien i barnehagen og oppe på banen. Det er svært viktig at barna har med sykkelhjelm. Vi har ikke mulighet til låse alle syklene inne over natten
Fredag 6. mai er det planleggingsdag – barnehagen stengt.
Periodeplan Veslestua høsten 2004

Høsten har inntatt Vesletun og vi koser oss både ute og inne. Fargene i naturen fascinerer oss og fremdeles er det en del dyreliv under røtter og steiner. Frem til i sommer har vi hatt ett opplegg der vi har sett på naturen fra Vår til Sommer og hengt opp våre funn på den store tavla på Veslestua. Vi så at barna likte dette arbeidet svært godt og vi vil fortsette med å se på naturen rundt oss og se på forandringene som skjer fra Høst til Vinter og undre oss over hvorfor det skjer. Vi har valgt navnet Cumulus fordi det er navnet på en skyformasjon; Haugskyer. Vi ønsket å gi perioden et spennende og annerledes navn.
Vi vil gi barna mer kunnskap om variasjonene i naturen, det være seg variasjon fra sted til sted eller over tid. Været en dag kan være svært variert, mens skifte av årstid er en annen variasjon. En stor del av denne perioden vil brukes utendørs, i Vesleskogen og på vår lille plass rett ved Hviteskogen. Vi vil også gå kortere og lengre turer andre steder i nærområdet. Ved at vi går i dette terrenget, som både er ulent og kupert, vil barna utvikle bedre balanse, reflekser og kontroll over kroppen. Dette vil foregå både i små og store grupper, avhengig av hva man skal og hva barna skal utforske. Barnas ønsker vil også stå i fokus.
De voksne vil være aktive i å undre seg sammen med barna og stille spørsmål som barna kan fundere over; Hvorfor blir bladene gule/rød? Hvorfor regner det mer om høsten enn om sommeren? Hvorfor blir det snø? Hvor kommer egentlig regnet fra? osv. Barna vil sammen med en voksen ha ansvar for å ta temperaturen ute og se hvor mye nedbør det har kommet i løpet av døgnet. Barna lager selv en oversikt over grader og mengde under tavla. Ved å følge grader og nedbør vil barna kunne få større forståelse for hvorfor det skjer forandringer i naturen og hvordan de må kle seg for ikke å fryse/bli for varme.
Barna samler inn ulikt materiale; planter, blader, kongler, etc, dette skal tørkes/presses, tegnes etter og/eller henges på tavla. Dyrespor og sportegn, slik som lort fra elg, rådyr etc. Dette kan de også tørke og henge opp. Det er en viktig del av barnas læring at de får se, ta på, lukte og bearbeide materialet, slik at mange sanser blir tatt i bruk. Barna snur på steiner, graver i mosen og ser bak barken for å finne kryp og planter.
Dette
materialet vil vi også undersøke på ulike måter, i skogen vil vi bruke kniv,
forstørrelsesglass, fotoapparat etc. Dette for å gi barna kunnskap og
ferdigheter i å bruke de ulike hjelpemidlene man har.
Inne vil det nye mikroskopet, som kan vises forstørret opp på en vegg, kunne
brukes for å undersøke funnene våre enda nøyere, igjen vil vi i stor grad undre
oss sammen med barna, samtidig som barna vil få en begynnende kunnskap om
hvordan naturen er bygd opp. Ved å samtale med barna, ta bilder og eventuelt
video kan vi få et innblikk i hvordan barna tenker om det de opplever i forhold
til naturen. De voksne vil skrive ned en del av det barna sier og legge dette i
permen til barna og/eller henge det opp. Ved å vise det frem både til barn og
voksne, vil barna få tilbakemelding om at det han/hun gjør er viktig.
Barnet og de voksne – en god og trygg relasjon: Vi ser at barna har en god samarbeidsånd og vi ønsker å jobbe videre med dette. Vi vil oppmuntre til å samarbeide både to og to – og i mindre grupper. Barna vil dermed kunne utvikle ferdigheter i kommunikasjon og oppgaveløsning. Ved å gi barna tid og rom til å løse uenighet og konflikter, vil barna kunne få muligheten til få troen på seg selv som konfliktløser. Ved at vi kjenner barna og gjennom videre dokumentasjon vil vi legge til rette for at det enkelte barnet får utfordringer og oppgaver som passer for det. Gjennom leik, glede og humor vil vi gi inspirasjon og motivasjon til barnas nye erfaringer, lærdom og opplevelser. Ved å være en positiv og lyttende voksen, ønsker vi å være til stede for barnet når barnet behøver det. Tryggheten som dette gir, er med på å skape en god arena for leik og læring.
Vårt mål er å øke barnas erfaringer i leik. De voksne vil gi positive tilbakemeldinger til barnas leik, ved å være anerkjennende og gi tid og rom til ulike former for leik. Det at barna kan være i leik i Vesleskogen over en lengre periode av dagen, både i små og store grupper, ser vi er svært positivt. Barna er sjelden i konflikter og de har et stort rom å leike i. Det er rom til fysisk leik, samtidig som rolleleiken også har gode arenaer i skogen. Barna blir utfordret på sin fantasi i skogen, i og med at de ikke har særlig med leiker der ute, de må bruke fantasien slik at en pinne blir til fiskestang, en rot blir alle slags kjøretøy og gapahuken blir til ett slott.
Inne ser vi at inndelingen på rom er positiv i og med at barna får utfolde seg i ulike typer leik, det være seg rolleleik på Fantasia eller Store Blå, grovmotorisk leik på Hoppsasa eller byggeleik/konstruksjonsleik på Klosshans. De voksne vil være med i leiken når barna ønsker det. De voksne vil også være på de ulike rommene for å dokumentere leiken og det sosiale samspillet.
Femåringenes siste år er alltid litt spesielt. Spøkefuglene er navnet på
femårsklubben i år. I og med at det var 12 femåringer i år, valgte vi å dele
gruppa i to. Mandag og onsdag fra kl. 10.00 til kl. 12.30 er de dagene
Spøkefuglene jobber. Utstillingene/dokumentasjon vil være på kjøkkenet.
Mer info i Primstaven.
Vi er
i Vesleskogen annen hver uke fra ca. kl. 10.00 til 16.30. Barna må bringes dit
hvis de kommer etter dette og bli hentet der borte. I enkelte tilfeller kan vi
gå tilbake til barnehagen noe tidligere. Vesleskogen er et sted der barna får
møte naturen på sine egne premisser, gjennom opplevelser og leik.
Leik: Vi ser at Vesleskogen er en fantastisk arena for ulike aktiviteter,
spesielt ser vi at de yngste på gruppa har falt godt til ro i høst og har tatt i
bruk en del rolleleik, der mor, far og barn er en populær leik, mens kaptein
sabeltann aldri går av moten. Den ene røveren etter den andre må gå planken og
hoppe i havet. Kap. Sabeltannsangen er aldri langt unna og det runger gjennom
skogen noen ganger. Alle aldersgruppene tar i bruk det de måtte finne, pinner
blir til gevær for å gå på jakt, eller en lengre pinne blir til en motorklipper.
Vi ser at de eldste kan holde på med rolleleik over en lang periode. Ved at
barna får felles opplevelser, vil det øke barnas sosiale ferdigheter.
Leirlivet: Bål, der barna kan varme seg på kalde dager, der det blir
laget gode måltider og barna får kunnskap og ferdigheter i å tenne bål. Rundt
bålet dukker ofte den gode samtalen mellom barna opp, gjerne sammen med en
voksen.
Lavvun: Dette er stedet for oppvarming og kos, det spises her og det er
anledning til å kunne legge seg nedpå en stund. Barn og voksne forteller
historier og eventyr.
Motoriske utfordringer: Mens 3-åringene er mest opptatt av å hoppe og
balansere, ser vi at 4 og 5-åringene blir mer og mer opptatt av fysiske
utfordringer; de klatrer høyt i trærne, løper fortere og lengre og er svært
opptatt av at både barn og voksne ser dem. Stolte kan de rope; se på meg a’ –
her oppe. De sitter da i toppen av et tre eller de henger etter beina fra en
grein.
Naturen som læringsarena: Vesleskogen er unik i dets potensial i barnas
læring. Det kan være språk; vi snakker om det vi finner og gjør. Matte; vi
teller alt fra maur til pinner og kongler. Teknikk; bygging av hytter og båter.
Samfunnsfag; vi snakker om hvorfor skogen er viktig for oss og alt som lever i
den. Natur og miljø; ved å se, føle, smake og snakke om naturen og hvordan vi
tar vare på den, får barnet førstehånds erfaringer om den og vil selv være den
som ønsker å ta vare på den.
Fysisk aktivitet og motorisk utvikling.
”Gjennom
erfaringer med egen kropp kan barnet fornemme og føle seg selv” – Rammeplanen
Det er
gjennom fysisk aktivitet og barnas bruk av kroppen i ulike sammenhenger som
legger grunnlaget for deres kroppsbevissthet og selvkontroll. Barnet utvikler
sin forestilling om sin kropp i forhold til andre mennesker og miljøet rundt.
I Vesleskogen er det muligheter for all slags grovmotorisk aktivitet, og barna
får kunnskap til sin egen hurtighet, styrke, spenst, balanse osv. De får erfare
når de selv har kontroll og når de ikke har det. Ved at de voksne er der for
barna når nye grenser skal sprenges og nye ting prøves, kan barna ha en trygghet
til å prøve ting og utvikle sitt forhold til sin egen kropp på en positiv måte.
Barna har også mulighet til å drive grovmotoriske aktiviteter inne, hoppsasa er
et populært valg.
Selv om barna også i Vesleskogen driver med finmotorisk aktivitet så er det
først og fremst inne de får den største erfaringen med dette. Barna holder
fargeblyanter, de perler og pusler og alle disse aktivitetene er med på å øke
deres ferdigheter på de ”små” bevegelsene.
Mandag og onsdag i inneperiodene er det JEEP, massasje og sangstund.
Vi ønsker at barna skal utvikle et godt språk som de kan bruke aktivt, både i leik, samtale og konflikter, dermed er det viktige at vi som voksne både er aktive i vår språkbruk, samt at vi er nøye i uttale. Vi må forenkle språket vårt mer for 3-åringen enn 5-åringen, samtidig som det ikke skal forenkles for mye. Vi ser det individuelle barn og gruppe an i forhold til vårt eget språk.
En annen viktig egenskap hos de voksne er å være lyttende og anerkjennende i vår språklige omgang med barna. Tid og rammen rundt den ”gode” samtalen blir dermed viktig. Vi har erfart at rundt matbordet, i Lavvun og rundt bålet i Vesleskogen går praten lett og ledig, dette utnytter vi. De voksne lar hvert enkelt barn som har noe på hjertet få tid til snakke, om det er en historie fra den frie fantasi, eller en fortelling om hva det nettopp har lekt med varierer. De voksne bruker også tid til å fortelle eventyr, historier fra virkeligheten eller bare tull og tøysing med ord. (Rim, regler, etc) Ved at de voksne bruker nye ord og gjentar og forklarer betydningen av disse, vil det være med på å gi barna et økt ordforråd. Barna skal ikke bare kjenne til ordene i deres uttale, de skal også forstå innholdet i det de sier. En liten historie: En treåring har fått en kjeks av en femåring, treåring utbryter med ett kjempesmil; vær så god.
De eldste barna er også opptatt av det skrevne ord, tekstskaping og veiledning vil være viktig for dem nå. Vi vil oppmuntre dem og hjelpe dem. Bl. a. forfatter de selv referat fra hver 5 års klubb – dette henges på infotavla i garderoben. De yngre barna ser vi også blir dratt med på det, de vil også skrive, spesielt navnet sitt.
Sangstund er en populær aktivitet og barna trives med dette. I denne aktiviteten
har barna gode språklige muligheter, det er mindre grupper og ofte
aldersblandet. Dermed vil samtalen kunne gå fritt. Her kan barnet selv velge om
det vil synge eller fortelle, eller kanskje dramatisere.
Sammen så synger og leser vi, ulike sang- og gjetteleiker blir også ofte brukt.
Barna skal få bred kunnskap til lokal litteratur, men også erfaring med annen
litteratur. Barna får en felles plattform, med felles opplevelser. Dette vil
være viktig i oppbygging av gruppefølelsen. Unni Boksasp (Mammaen til Knut BB) -
har tilbudt seg å ha sangstund med de yngste (alle utenom femåringene) og dette
er fin måte å la barna få erfaring med tradisjonell musikk/stev.
Jeg Er En Problemløser
Barna får innblikk i og kunnskap om ulike måter å løse problemer på, det være
seg praktiske problemer eller konflikter mennesker imellom. Her vil språket stå
sentralt, det vil være viktig at barna lærer navnet på de ulike begrepene,
samtidig som de forstår innholdet. Mer info i Primstaven.
Estetiske fag
Forming, drama, sang og musikk er populære aktiviteter blant barna.
Målet blir gjennom hele året å gi barna kjennskap og kunnskap om ulik musikk,
både ved egen sang og ved lytting til CD. Vi ønsker å gi barna bred erfaring med
alt fra lokal via nasjonal til internasjonal musikk. Å dramatisere er barnas
styrke i leiken, de har sjelden problemer med å forestille seg at en ting kan
forandre egenskap, eller at ett menneske kan bli et troll. Dermed ønsker vi at
barna skal få erfare hvordan det er å få være noe annet en det barnet er til
vanlig. Vi ønsker å gjøre det i små grupper for å skape trygghet.
Formingsaktiviteter driver barna med gjennom hele året, det være seg å tegne på
ark med fargeblyanter til å lime, male, forme i andre materialer. Barna skal
gjennom året få prøve ut og få erfare ulike materialer – det være seg ulike
formingsmasser; leire, kitt, trolldeig etc. For å kunne lære seg å forme med
ulike materialer er det viktig at barna får tilgang til disse. Ulike materialer
står lett tilgjengelig og barna kan selv til en viss grad styre sine aktiviteter
som de selv ønsker.
Forutsetninger
Det er ulike forutsetninger vi må ta hensyn til. På Veslestua i år er
aldersspredningen spennende og utfordrende. Det vil være viktig at barna får
aktivitetene lagt til rette for sin alder og utvikling. Det vil legges opp til
grupper med bare de yngste for å skape et godt samhold og kunne legge til rette
aktiviteter tilpasset disse. Andre ganger vil grupper på tvers av alder være
svært positivt med tanke på utvikling av vennskap og erfaringer mellom barna.
Vi evaluerer periodeinnholdet kontinuerlig i forhold til gruppa og det enkelte
barn. Vi lar vår dokumentasjon ligge til grunn for eventuelle endringer gjennom
perioden. Vi søker alltid mot å la barnas interesser og synspunkter få en viktig
plass i vår planlegging og gjennomføring.
TA EN TITT PÅ NATURPLANSJEN OG BILDEGALLERIET VÅRT PÅ STUA
Vi har i løpet av høsten fått to nye støttepedagoger på gruppa; Mai Bente og Oddveig
I oktober slutter Luna hos oss, vi ønsker henne lykke til i ny barnehage.
Linn Erika, 4 år vil begynne hos oss i løpet av november/desember – vi ønsker henne og familien velkommen.
Vi
ønsker store og små en fin høst!
Med vennlig hilsen alle voksne på Veslestua.